Mobbing

Mobbing fakta

Lær tilnærminger som kan motvirke mobbing på skolen og på arbeidsplassen.

• Definisjonen av mobbing er fysisk eller verbal aggresjon som gjentas over en periode og, i motsetning til ondskap, innebærer en maktubalanse.
• Mens uklarhet også involverer aggresjon over en periode, ekskluderer mobbing offeret fra en gruppe mens uklarhet er en del av innvielsen av offeret i en gruppe.
• Tjueåtte prosent av ungdommene fra 6. til 12. klasse har vært utsatt for mobbing.
• Lærere undervurderer ofte hvor mye mobbing som foregår på skolene deres.
• Foreldre er klar over at barnet deres bare blir mobbet omtrent halvparten av tiden.
• I motsetning til hva mange tror, ​​har mobbere som aldri selv har blitt mobbet ofte blitt funnet å ha ganske høy selvtillit og være sosiale klatrere.
• Tilskuere av mobbing har en tendens til å bukke under for det de mener er gruppepress for å støtte mobbeatferd og frykt for å bli offeret.
• Mobbing kan ha betydelig negative utfall, både for mobberen og offeret.
• Det finnes en rekke tilnærminger som mobbeofre og tilskuere, samt foreldre, skole og arbeidspersonell kan bruke for å motvirke mobbing på skolen eller på arbeidsplassen.

Mobbingssymptomer og tegn

Mobbing refererer til fysisk eller verbal aggresjon som gjentas over en periode og, i motsetning til ondskap, innebærer en maktubalanse. Mobbing er vanlig blant barn og unge og søker å ekskludere offeret fra en gruppe. Mobbing kan også forekomme blant voksne. Tegn og symptomer på noen som blir mobbet kan omfatte

• manglende eiendeler,
• uforklarlige skader,
• har et begrenset antall venner,
• avvisende karakterer, eller
• å være selvdestruktiv.

Lær mer om tegn og symptomer på mobbing »

Hva er mobbing? Hvordan kan noen skille mobbing fra uklarhet eller ondskap?

Mens statlige lover har liten konsistens i definisjonen av mobbing, er den aksepterte definisjonen av det amerikanske utdanningsdepartementet og av mange psykisk helsepersonell uønsket fysisk eller verbal aggresjon rettet mot en bestemt person, gjentatt over en periode, innebærer en maktubalanse, og handler for å ekskludere offeret fra en gruppe. Det kjennetegnes videre ved at mobberen gjentatte ganger bruker høyere sosial status over offeret for å utøve makt og for å skade offeret. Når trakassering, navneoppringing, sladder, utflukt, ryktespredning, trusler eller andre former for trusler utvides fra å gjøres personlig eller via telefon til bruk av e-post, chatterom, blogger eller andre sosiale medier over Internett, vil det omtales som nettmobbing eller nettmobbing. I motsetning til dette er uklarhet en del av innvielsen av offeret i en gruppe, og ondskap innebærer ikke ubalanse i makt. Videre innebærer ondskap skadelig atferd mellom mennesker som er likestilte, i sosial status og på annen måte.

Folk tenker vanligvis på at mobbing foregår mellom barn på skolen. Det kan imidlertid også oppstå på jobb og inkludere aggressiv atferd som verbal overgrep, sabotering av offerets jobb eller arbeidsforhold, eller misbruk av autoritet. Voksne mobbere som engasjerer seg i denne atferden er menn 60 % av tiden. Mens menn som mobber har en tendens til å ofre begge kjønn likt, retter kvinnelige mobbere seg mot andre kvinner omtrent 80 % av tiden.

Hva er de forskjellige typene mobbing?

Det finnes minst fem typer mobbing.

• Fysisk mobbing kan innebære å slå, sparke, klype, dytte eller på annen måte angripe andre.
• Verbal mobbing refererer til bruken av ord for å skade andre ved å kalle navn, fornærmelser, komme med seksuelle eller bigotte kommentarer, grov erting, hån, etterligning eller verbale trusler.
• Relasjonell mobbing fokuserer på å ekskludere noen fra en jevnaldrende gruppe, vanligvis gjennom verbale trusler, rykterspredning og andre former for trusler.
• Reaktiv mobbing innebærer at mobberen reagerer på å være et tidligere offer ved å hakke på andre.
• Mobbing kan også innebære overgrep på en persons eiendom når offeret får hans eller hennes personlige eiendeler tatt eller skadet.

Hva er de forskjellige typene uklarhet?

• Bannelse eller roping på ofre
• Tvinge ofre til å spise ekle ting
• Å slå, piske, brennemerke, binde eller kneble ofre
• Krav til at ofre utfører seksuelle handlinger
• Tvungen overstadig drikking

Siste nyheter om sunne barn

• Bekymret for tenåringens bruk av sosiale medier?
• Effektiviteten til «Veiledet lek» for læring
• Barnes atferd forverret seg med fjernundervisning
• Senere skolestarttider øker foreldrenes helse
• Alvorlig sykdom hos barn gir vanskeligheter
• Vil du ha flere nyheter? Registrer deg for MedicineNets nyhetsbrev!

Daglige helsenyheter

• Mono knyttet til multippel sklerose
• 1 av 10 fortsatt smittsom etter 10 dager
• Høyesterett blokkerer vaksinemandat
• Omicron:Tips om å gå trygt ut
• Masker reduserer avstanden på COVID-reiser
• Flere helsenyheter »

Trending på MedicineNet

• Trippel-negativ brystkreft
• Årsaker til avføringsfargeendringer
• God hjertefrekvens etter alder
• Gjenopprettingstid for laminektomi
• Normalt blodtrykk etter alder

Hvor vanlig er mobbing? Hvor vanlig er uklarhet?

Noen statistikker om mobbing tyder på at 28 % av elevene fra seks til tolv klassetrinn har en historie med å være utsatt for mobbing, mens 30 % av elever på videregående erkjenner å ha mobbet andre elever. Omtrent 10–14 % av barna har vært utsatt for mobbing i mer enn seks måneder. De fleste ofre for nettmobbing har også vært ofre for skolemobbing.

Gutter har en tendens til å engasjere seg i mobbing oftere enn jenter, spesielt i ungdomsskolealder og utover, og er mer sannsynlig å engasjere seg i fysisk eller verbal mobbing, fysisk eller verbalt, mens jenter oftere engasjerer seg i relasjonell mobbing.

Studier viser at lærere ofte undervurderer hvor mye mobbing som forekommer på skolen deres, siden de bare ser rundt 4 % av mobbehendelsene som oppstår. Videre rapporterer mobbeofre det bare til voksne på skolen en tredjedel av tiden, vanligvis når mobbingen skjer gjentatte ganger eller har forårsaket skade. Foreldre har en tendens til å være klar over at barnet deres bare blir mobbet omtrent halvparten av tiden.

Mer enn 40 % av arbeiderne i USA opplevde mobbing på arbeidsplassen. Mer enn 90 % av yrkesaktive kvinner anslås å tro at de har blitt undergravd av en annen kvinne på et tidspunkt i karrieren. Men på grunn av stereotypen om at kvinner bør være mer omsorgsfulle, kan en kvinne oppleve normal tilsyn fra en annen kvinne som undergravende.

Nesten halvparten av elever på videregående skole og mer enn halvparten av studenter som har vært en del av en klubb, lag, brorskap, forening eller annen organisasjon, har vært forvirret på et tidspunkt.

Hva gjør en mobber? Hvorfor mobber barn? Hvorfor mobber voksne?

Mobbing er et resultat av mobberens behov for å få og beholde kontroll over noen andre. Aggresjonen som er involvert i mobbing forstyrrer empatien som trengs for å avstå fra å mobbe andre. Det er to forskjellige typer aggresjon:proaktiv aggresjon og reaktiv aggresjon. Proaktiv aggresjon beskrives som organisert, følelsesmessig løsrevet og drevet av ønsket om en belønning. Reaktiv aggresjon er definert som impulsiv, som svar på en oppfattet trussel eller utløser, og vanligvis assosiert med intense følelser, spesielt angst eller sinne. I motsetning til stereotypen om mobberen som er sosialt udugelig som prøver å få seg selv til å føle seg bedre, har mobbere som aldri har vært utsatt for mobbing ganske høy selvtillit og har en tendens til å være sosiale klatrere. Barn og voksne mobber har en tendens til å ha lav toleranse for frustrasjon, problemer med å føle empati med andre, og en tendens til å se på ofrenes ufarlige oppførsel som provoserende. Det er mer sannsynlig at de lider av psykiske problemer sammenlignet med ikke-mobbere. Mange mobbere som ikke er utsatt for ofre blir sett på som bi-strategiske kontroller, og bruker både prososiale handlinger (for eksempel likeability og popularitet) og negative handlinger (for eksempel skremme eller tvinge andre) for å engasjere seg i denne sårende atferden mot andre.

Mobbere som selv har vært utsatt for mobbing (mobbere/ofre) har en tendens til å være mer aggressive enn mobbere som aldri har vært utsatt for mobbing. De har en tendens til å være mindre populære, oftere mobbet av sine søsken, til å bli misbrukt eller neglisjert på annen måte, og å komme fra familier med lav sosioøkonomisk status.

Tilskuere av mobbing, de som er vitne til det, men verken er den primære mobberen eller offeret, har en tendens til å bukke under for det de mener er gruppepress for å støtte mobbeatferd og frykt for å bli offer for mobberen hvis de ikke støtter oppførselen. Videre står tilskuere i fare for å engasjere seg i mobbing selv hvis de oppmuntrer til mobbing ved å ta hensyn til oppførselen eller le av den.

Abonner på MedicineNets nyhetsbrev for barnehelse og foreldre

Ved å klikke på «Send» godtar jeg MedicineNets vilkår og betingelser og personvernregler. Jeg godtar også å motta e-poster fra MedicineNet, og jeg forstår at jeg kan velge bort MedicineNet-abonnementer når som helst.

Hva er årsaker til og risikofaktorer for mobbing?

Risikofaktorer for å bli utsatt for mobbing inkluderer å ha lav forståelse av emosjonelle eller sosiale interaksjoner, en tendens til å bli lett opprørt, eller allerede lider av angst eller depresjon. Faktisk eller opplevd fedme hos offeret er også en risikofaktor. Å være undervektig er litt assosiert med å bli mobbet. Homofile, lesbiske, bifile eller transkjønnede ungdommer er oftere ofre for mobbing sammenlignet med heterofile motparter. Barn som har funksjonshemminger eller er innvandrere eller høyt presterende minoriteter er også mer utsatt for å bli mobbet.

Hva er symptomer og varselsignaler til barn og voksne som blir mobbet?

Tegn som kan tyde på at et barn kan bli mobbet inkluderer manglende eiendeler, uforklarlige skader og et begrenset antall venner. Symptomer som mobbeofre opplever kan være fysiske, følelsesmessige og atferdsmessige. Eksempler på fysiske symptomer inkluderer de som ofte er assosiert med stress, som hodepine, magesmerter, endringer i appetitt, sengevæting, svimmelhet og generelle smerter. Psykologiske symptomer inkluderer ofte irritabilitet, angst, tristhet, søvnproblemer, hyppige mareritt, tretthet om morgenen, ensomhet, hjelpeløshet og følelse av isolasjon. Mobbeofre kan også vise atferdssymptomer, som å unngå sosiale situasjoner, komme sent på skolen eller jobbe, ta fri flere dager, hoppe over skolen uten å fortelle det til foreldrene, eller til og med prøve å gjengjelde sine plageånder. Karakterene deres kan gå ned og de kan bli selvdestruktive (for eksempel rømme hjemmefra, skade seg selv eller vurdere selvmord).

Hva er effektene av mobbing? Hva er effektene av uklarhet?

Mobbing kan være forbundet med betydelig alvorlige problemer. Tenåringer som mobber har større risiko for å engasjere seg i kriminell atferd, inkludert hærverk, samt vold i og utenfor skolen. De står også i fare for rus og slutter på skolen. Ofre for denne atferden har også en tendens til å utvikle eller øke alvorlighetsgraden av angst. Mobbere og ofre har en tendens til å oppleve depresjon mer enn jevnaldrende som ikke har vært involvert i mobbing, noe som kan føre til akademiske problemer, hyppig fravær fra skolen, ensomhet og sosial isolasjon. Forskning viser at mobbere og deres ofre også er i faresonen for å ha oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD). Personer som ble mobbet som barn er i faresonen for å ha mindre støttende sosialt nettverk i voksen alder, og de som var mobbere/ofre i barndommen kan ha dårligere fysisk og økonomisk helse, mer asosial atferd og ha større sannsynlighet for å bli ung forelder sammenlignet med mobbere som aldri har vært utsatt for mobbing. Ofre for mobbing på arbeidsplassen kan lide av redusert jobbprestasjon, mer fravær og mindre arbeidstilfredshet. Til syvende og sist kan mobbing være årsaken til høyere personalomsetning. Personer som både er ofre og gjerningsmenn for mobbing ser ut til å være mer sårbare for å oppleve både internaliserende (for eksempel ensomhet, depresjon og angst) og eksternaliserende (for eksempel antisosiale) symptomer.

Ofre for uklarhet er i faresonen for fysiske eller følelsesmessige problemer, søvnproblemer, en nedgang i akademisk suksess, svekkede forhold, tap av respekt for gruppen som forvirret dem, og tap av tillit til andre gruppemedlemmer. Disse personene er også i fare for å trenge medisinsk eller psykiatrisk sykehusinnleggelse.

Enten å være en mobber eller mobbeoffer øker risikoen for å engasjere seg i selvskading, samt selvmordstanker og -handlinger hos både gutter og jenter. Forskning tyder imidlertid på at risikoen for både tanker og selvmordsforsøk ser ut til å være høyere for jenteofre og jentemobbere uansett hvor sjelden mobbingen forekommer. Risikoen for selvmordstanker ser imidlertid ut til å øke hos guttemobbere og ofre når mobbingen skjer gjentatte ganger. Interessant nok ser det ut til at frekvensen av selvmordsbevegelser/-forsøk hos guttemobbere og ofre ser ut til å øke selv når mobbing forekommer sjelden.

Hva bør mobbeofre og foreldrene deres gjøre for å stoppe mobbingen? Hva er behandlingstilbudene for mobbeofre?

Fagfolk i barneutvikling har en tendens til å foreslå at hvis foreldre tror at barnet deres blir mobbet, bør de ta det på alvor og oppmuntre barnet til å snakke om det. Å holde seg rolig og støttende, og å forsikre ungdommen om at han eller hun ikke har skylden for utsattheten, kan langt på vei skape et klima som hjelper mobbeofferet til å føle seg komfortabel nok til å snakke om det. Foreldre bør prøve å få detaljer om barnets mobbing og hvem som er involvert, og lære barnet hvordan det skal reagere på å bli mobbet selvsikkert uten å bli opprørt. Barnet kan også finne det nyttig å bo sammen med andre elever og en lærer, slik at mobberen har mindre mulighet til å engasjere seg i atferden. Andre måter å stoppe mobbing på skolene inkluderer foreldre som kontakter skolepersonell og holder kontakten med dem for å søke deres hjelp til å lindre mobbingen. Samtidig bør foreldre forstå at skolepersonell ofte er uvitende om at mobbing forekommer, og barnet deres kan frykte represalier for å få skolemyndighetene varslet. Siden 2015 har District of Columbia og alle 50 amerikanske stater lover mot mobbing, og fra 2018 inkluderer 48 spesifikt nettmobbing i beskrivelsen. I motsetning til mange foreldres tilbøyelighet, fraråder psykisk helsepersonell å kontakte mobberens foreldre.

Bortsett fra å ta opp mobbingen direkte, kan mobbeofre ha nytte av å delta i aktiviteter som kan forbedre deres selvtillit, selvtillit og generelle følelsesmessige styrke, enten det er sport, musikk eller andre fritidsaktiviteter. Å engasjere seg i slike aktiviteter kan også hjelpe ungdommene til å skape og styrke vennskap og forbedre deres sosiale ferdigheter. Profesjonell hjelp i form av psykoterapi og/eller behandling med psykiatriske medisiner kan være nødvendig dersom mobbeofferet har betydelige følelsesmessige symptomer som forstyrrer hans eller hennes funksjonsevne som fører til en diagnostiserbar psykisk helsetilstand. Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en spesielt effektiv tilnærming for å hjelpe mobbeofre med å takle den emosjonelle uroen som følger av deres offer og til slutt redusere deres offer. CBT hjelper mobbelidende å forstå og håndtere tankene og følelsene deres rundt det å bli mobbet, samt forstå hvordan disse tankene og følelsene påvirker handlingene deres. Denne tilnærmingen til terapi kan ytterligere hjelpe ofrene for mobbing med å bygge selvtillit og lære måter å motvirke deres utsatthet for.

Hva bør foreldre gjøre hvis de tror barnet deres mobber andre? Hva er behandlingstilbud for personer som mobber andre?

Råd til foreldre som tror barnet deres mobber andre inkluderer å snakke med barnet for å dele detaljene om handlingene han eller hun har blitt anklaget for, og lytte til hans eller hennes side av det som skjedde, holde barnet fullt og rettferdig ansvarlig for sitt. eller hennes handlinger, tilbringe mer tid med ham eller henne, overvåke hans eller hennes aktiviteter og overvåke ham eller henne på riktig måte. Andre tips til foreldre hvis barn mobber andre inkluderer å holde seg i nær kontakt med skolen for å overvåke for ytterligere hendelser og oppmuntre barnet til å delta i positive sosiale aktiviteter med positive rollemodeller. Alle mobberne kan ha nytte av å få sosialt passende måter å uttrykke sin aggresjon på (for eksempel gjennom kampsport, skriving eller andre veilede gruppeaktiviteter). De som tidligere var ofre for mobbing kan oppleve en reduksjon i mobbeatferd når livet deres forbedres gjennom beskyttelse mot uønskede opplevelser, inkludert vold i hjemmet, overgrep eller omsorgssvikt. Mobbere som viser tilstrekkelige symptomer til å kvalifisere for en psykisk helsediagnose, bør få behandling tilsvarende.

Hva kan foreldre gjøre hvis skolen bagatelliserer en melding om mobbing?

Siden mobbing har en tendens til å blomstre i hemmelighet, rådes foreldre vanligvis til å fortsette å kommunisere med skolepersonell og andre relevante samfunnsmedlemmer inntil mobbingen er tatt opp og løst. For eksempel, hvis atferden rapporteres til barnets lærer og læreren unnlater å gripe inn, bør foreldre vurdere å gå videre gjennom skolens kommandokjede til skolens rådgiver, assisterende rektor og rektor. Foreldre til andre mobbeofre kan være kilder til støtte, og det samme kan være barnets barnelege.

Hva kan folk gjøre hvis de ser noen bli mobbet?

Tilskuere til mobbing kan bidra til å motvirke mobbeatferd ved å spørre andre mennesker som er vitne til mobbingen hvordan de føler om det de har sett og om de føler at oppførselen er riktig eller gal. Gruppen av tilskuere kan bestemme individuelt eller som en gruppe for å påvirke situasjonen positivt ved å uttrykke sin misbilligelse overfor mobberen og/eller varsle personer med autoritet, som lærere, rådgivere eller administratorer på skolen, eller veiledere eller personalavdelingen i arbeidsplass. Tilskuere til mobbing kan også motvirke atferden ved å oppmuntre offeret til å be om hjelp fra jevnaldrende og autoritetspersoner.

Hvilke tiltak kan iverksettes for å forebygge mobbing på skolen og på arbeidsplassen?

Skoler og individuelle klasserom som har en tendens til å støtte alle barn har en tendens til å forhindre mobbing. Effektive mobbeforebyggende programmer på skolen har en tendens til å være skoledekkende og involvere opplæring av elever, lærere, administratorer og foreldre om hva mobbing er og i hvilken grad det er skadelig for alle involverte, forståelse for hvordan andre kan se ofre og hvordan få hjelp. Årlige undersøkelser av barn kan bidra til å opprettholde bevisstheten om hvor alvorlig mobbeproblemet er på en skole. Bare det å informere foreldrene til mobbeofre har en tendens til å forbedre livskvaliteten til offerbarnet. Vellykkede programmer mot mobbing øker tilsyn på lekeplassen, gir klare konsekvenser for mobbing og lærer elever som er tilskuere til mobbing hvordan de kan stå opp for ofrene slik at mobbeatferd får et stigma i stedet for å være sosialt gunstig.

Arbeidsplassintervensjoner som har en tendens til å være effektive ligner de på skolen, ved at intervensjonene implementeres på hele arbeidsplassen. Medarbeidere og veiledere oppfordres til å tiltale hverandre ved navn og med respekt, delta fullt ut i nødvendige oppgaver og unngå å sladre om hverandre eller ekskludere noen fra samtalen.

Intervensjoner som ikke konsekvent har vist seg å være nyttige for å forebygge eller redusere mobbing inkluderer å la mobberen og offeret prøve å finne ut av forskjellene sine foran en lærer eller rådgiver på skolen, en veileder eller personalpersonell på jobben. Rigid snarere enn bestemt ingen toleranse for mobbepolitikk har en tendens til å resultere i overreaksjoner på atferd som ikke utgjør mobbing. Å fortelle elever over grunnskolenivå om å melde fra om mobbing kan føre til økt mobbing. Lærere eller arbeidsledere som enten direkte eller indirekte skremmer andre barn selv eller tolererer slik oppførsel, er en hindring for å implementere et effektivt skoleprogram mot mobbing.

Hvordan kan folk redusere risikoen for å bli mobbet?

Siden lav selvtillit har en tendens til å være en risikofaktor for å bli utsatt for mobbing, er tiltak som fremmer tillit og selvtillit viktige måter å redusere risikoen for å bli mobbet på. Tillitsbyggere kan variere fra å delta i aktiviteter der personen utmerker seg (for eksempel teaterforestillinger, idrettslag og spesielle arbeidsprosjekter) til å delta i psykoterapi. Siden isolasjon er både en risikofaktor og et resultat av mobbing, kan det å hjelpe personen til å føle seg mindre alene ved å låne et lyttende øre og/eller engasjere seg i en støttegruppe gå langt mot å gi fellesskapet som trengs for å forhindre at en person blir mobbet.

Hvor kan folk finne mer informasjon om mobbing?

Anti Defamation League
http://www.adl.org

Bully Free Systems
262 Ironwood Drive
Murray, KY 42071
270-227-0431

Bully Free-program
http://www.bullyfree.com

Bullying.org
http://www.bullying.org

Cyberbully Hotline
http://cyberbullyhotline.com

Gay, Lesbian and Straight Education Network
http://www.glsen.org

Barn mot mobbing
http://www.kidsagainstbullying.org

KnowBullying (gratis app)
http://apple.co/2xfFLI6

Nasjonalt program for forebygging og intervensjon av mobbing og seksuell trakassering
http://www.nea.org/home

Nemours Foundation
http://www.nemours.org
302-651-4993

StopBullying.gov
http://www.stopbullying.gov

Tenåringer mot mobbing
http://www.teensagainstbullying.org