Hvorfor er ADHD kontroversielt?

Hvordan diagnostiseres ADHD?

Attention Deficit Hyperactivity Disorder – eller ADHD – er en av de vanligste psykiske lidelsene som diagnostiseres hos barn.

Antall barn diagnostisert med ADHD har økt fra 6,1 % i 1997 til 10,2 % i 2016 – noe som fører til at noen tror at tilstanden er overdiagnostisert og barn blir overmedisinert.

Det er ingen enkelt test for å diagnostisere ADHD slik det er for helsetilstander som diabetes.

ADHD er en klinisk diagnose basert på symptomer, men det gjelder også andre psykiske lidelser. For å få diagnosen ADHD, må barn oppfylle følgende kriterier.

Uoppmerksomhet

For en diagnose av ADHD må seks eller flere av følgende uoppmerksomhetsrelaterte symptomer være tilstede for barn i alderen opp til 16 år og fem eller mer for de som er 17 år eller eldre:

• Ofte unnlater man å følge nøye med på detaljer eller gjør uforsiktige feil på skolen, på jobben eller i andre aktiviteter
• Har ofte problemer med å ta hensyn til oppgaver eller lekeaktiviteter
• Hører ofte ikke når det snakkes direkte til
• Mister ofte fokus og ikke følger skolearbeid, gjøremål eller oppgaver på jobben
• Har ofte problemer med å organisere oppgaver eller aktiviteter
• Jeg liker ikke å gjøre oppgaver som krever lange perioder med mental innsats som skolearbeid eller lekser
• Mister ofte ting de trenger
• Lett å bli distrahert
• Ofte glemsom

Hyperaktivitet og impulsivitet

Som med uoppmerksomhetssymptomer, må seks eller flere av følgende hyperaktivitets- og impulsivitetssymptomer være tilstede for barn i alderen opp til 16 år og fem eller mer for de som er 17 år eller eldre:

• Humler ofte eller vrir seg i setet
• Ofte forventes det å forlate setet når man blir i setet
• Løper eller klatrer ofte i upassende situasjoner
• Ofte kan man ikke spille stille
• Optrer ofte som om de er "drevet av en motor"
• Snakker ofte for mye
• Svarer ofte før spørsmålet er fullført
• Har ofte problemer med å vente på tur
• Ofte avbryter eller forstyrrer andres samtaler eller aktiviteter

Andre hensyn

Sammen med symptomene ovenfor kan følgende ses hos et barn med ADHD:

• Noen av symptomene dukker opp der før fylte 12.
• Noen av symptomene forekommer to eller flere steder, som hjemme og på skolen.
• Symptomene forstyrrer eller reduserer barnets evne til å fungere på skolen, på jobben eller i sosiale situasjoner.
• Symptomene kan ikke forklares bedre av en annen psykisk lidelse.

Typer ADHD

Barn som oppfyller kriteriene ovenfor og har symptomene de siste 6 månedene eller mer, kan ha en av tre typer ADHD:

• Kombinert presentasjon – både uoppmerksomhet og hyperaktivitets-/impulsivitetssymptomene er likt
• Overveiende uoppmerksom presentasjon – mer av uoppmerksomhet, men mindre av hyperaktivitet/impulsivitetssymptomer
• Overveiende hyperaktiv/impulsiv presentasjon – mer av hyperaktivitet/impulsivitetssymptomer, men mindre av uoppmerksomhetssymptomer

Er ADHD overdiagnostisert?

ADHD-kritikere hevder at flere barn får diagnosen ADHD når de tidligere rett og slett ville blitt stemplet som late eller lei på skolen.

En artikkel hevder at barn som ikke har det bra går til barnelegen, som umiddelbart diagnostiserer dem med ADHD og skriver ut en resept, og at 90 % av barna diagnostisert med ADHD faktisk ikke har en hjernedysfunksjon.

En gjennomgang av studier publisert i april 2021 er enig i at ADHD kan være overdiagnostisert, spesielt hos barn som har mildere symptomer. Barn med mildere symptomer er mer sannsynlig å bli skadet av overdiagnostisering og overbehandling. Overdiagnostisering skjer når et barn får diagnosen ADHD, men har det verre på grunn av diagnosen.

Skade ved ADHD-overdiagnostisering

Overdiagnostisering av ADHD er hovedsakelig skadelig for barn med mildere symptomer. Barn med lettere ADHD-symptomer har ikke så mye nytte av medisiner.

Risikoen ved å ta medisinen kan oppveie fordelene. Barna kan også bli skadet følelsesmessig fordi en ADHD-diagnose kan føre til følelser av maktløshet – de kan føle at de ikke kan kontrollere handlingene sine og gi opp å prøve.

En annen måte overdiagnostisering kan skade barn med milde symptomer på er ved å stigmatisere dem. Disse barna kan utvikle en identitet som får dem til å møte flere fordommer og dømmekraft. Dette kan få dem til å føle seg enda mer isolert, utelatt og skamfull.

Forebygging av overdiagnostisering så vel som underbehandling

Selv om ADHD kan være overdiagnostisert, er det en reell tilstand, og mange barn har godt av å bli behandlet for det.

En metode for å redusere overdiagnostisering og samtidig forebygge underbehandling kan være å bruke en trinnvis diagnose- og behandlingstilnærming. I denne tilnærmingen vil barn som ser ut til å ha borderline-symptomer få hjelp før de får diagnosen ADHD.

Å se og vente mens de gir utdanning samt psykologiske og sosiale behandlingstilbud kan sikre at færre barn får en upassende psykiatrisk merkelapp. Denne tilnærmingen lar også barn som vil ha nytte av medisiner og behandling få det.