Autismescreening og diagnose

Autismescreening og diagnoseoversikt

Diagnostisering av autismespekterforstyrrelser (ASD) kan være vanskelig, siden det ikke finnes noen medisinsk test, som en blodprøve, for å diagnostisere lidelsene. Leger ser på barnets atferd og utvikling for å stille en diagnose.

ASD kan noen ganger oppdages ved 18 måneder eller yngre. Ved 2 års alder kan en diagnose av en erfaren profesjonell betraktes som svært pålitelig. Mange barn får imidlertid ikke en endelig diagnose før de er mye eldre. Denne forsinkelsen betyr at barn med ASD kanskje ikke får den hjelpen de trenger.

Å diagnostisere en ASD tar to trinn:

Utviklingsscreening

Utviklingsscreening er en kort test for å finne ut om barn lærer grunnleggende ferdigheter når de burde, eller om de kan ha forsinkelser. Under utviklingsscreening kan legen stille noen spørsmål til foreldrene eller snakke og leke med barnet under en eksamen for å se hvordan hun lærer, snakker, oppfører seg og beveger seg. En forsinkelse i noen av disse områdene kan være et tegn på et problem.

Alle barn bør screenes for utviklingsforsinkelser og funksjonshemminger under vanlige legebesøk hos et godt barn på:

• 9 måneder
• 18 måneder
• 24 eller 30 måneder
• Ytterligere screening kan være nødvendig hvis et barn har høy risiko for utviklingsproblemer på grunn av prematur fødsel, lav fødselsvekt eller andre årsaker.

I tillegg bør alle barn screenes spesifikt for ASD under vanlige legebesøk hos et godt barn på:

• 18 måneder
• 24 måneder
• Ytterligere screening kan være nødvendig hvis et barn har høy risiko for ASD (f.eks. har en søster, bror eller et annet familiemedlem med ASD) eller hvis atferd noen ganger assosiert med ASD er tilstede

Det er viktig for leger å screene alle barn for utviklingsforsinkelser, men spesielt å overvåke de som har høyere risiko for utviklingsproblemer på grunn av prematur fødsel, lav fødselsvekt eller å ha en bror eller søster med ASD.

Hvis barnets lege ikke rutinemessig sjekker barnet ditt med denne typen utviklingsscreeningstest, be om at det blir gjort.

Hvis legen ser noen tegn på et problem, er det nødvendig med en omfattende diagnostisk evaluering.

Omfattende diagnostisk evaluering

Det andre trinnet i diagnosen er en omfattende evaluering. Denne grundige gjennomgangen kan inkludere å se på barnets atferd og utvikling og intervjue foreldrene. Det kan også inkludere en hørsels- og synsscreening, genetisk testing, nevrologisk testing og annen medisinsk testing.

I noen tilfeller kan primærlegen velge å henvise barnet og familien til en spesialist for videre vurdering og diagnose. Spesialister som kan gjøre denne typen evaluering inkluderer:

• Utviklingsbarneleger (leger som har spesialutdanning i barns utvikling og barn med spesielle behov)
• Barneurologer (leger som jobber med hjernen, ryggraden og nervene)
• Barnepsykologer eller psykiatere (leger som vet om menneskesinnet)