Barndomsbiting

Fakta du bør vite om barndomsbiting

• Avhengig av barnets alder (fødsel til 3 år), kan biteatferd gjenspeile normal (men frustrerende) utvikling.
• Småbarn biter oftest jevnaldrende som svar på sinne eller frustrasjon.
• Sosialt upassende atferd reagerer på umiddelbare konsekvenser (som time-out) og forslag fra foreldre/omsorgspersoner til alternative teknikker.
• Å bite andre eller selvbite hos barn over 3 år bør be om et besøk hos barnets barnelege.

Hvorfor biter småbarn?

Mange atferdsbaserte barneleger rapporterer at biteatferd er en refleksjon av barnets utviklingsmessige og kronologiske alder.

1. Fødsel til 6 måneder gammel:Nyfødte spedbarn kan bite under amming, enten på grunn av nevrologisk umodenhet og en overivrig "kjeveklemming" eller noen ganger som et lært mønster for å bremse flyten av morsmelk. En ammingskonsulent kan vanligvis hjelpe med å løse disse problemene. Selv om det ikke hjelper å korrigere årsaken til å bite, lærer umiddelbar fjerning fra brystet spedbarnet at oppførselen hans gir et umiddelbart negativt resultat og vil også redusere hyppigheten av hans smertefulle oppførsel.
2. 6-15 måneder gammel:Spenning er ofte den utløsende faktoren som forårsaker biting av omsorgspersoner til andre barn i denne aldersgruppen. Biteopplevelser er generelt ikke smertefulle i løpet av denne tidsrammen, siden barnet oftest enten prøver å slippe ut "emosjonell damp" eller forsøker å få oppmerksomhet på en nonverbal måte. Slik biting er analog med "nippene" som andre dyr gjør når de samhandler med kullkameratene sine.
3. 15-36 måneder gammel:Biteatferd i småbarnsalder er en refleksjon av frustrasjon og sinne og er oftere rettet mot et annet barn og sjeldnere mot en voksen. En fast verbal irettesettelse (For eksempel "Du går inn i 'time-out' fordi du biter Tommy. Vi biter ikke; det gjør vondt!") er en effektiv strategi for å håndtere slik sosialt uakseptabel atferd. Å hjelpe barnet til å uttrykke følelser verbalt gir en alternativ måte å få utløp for frustrasjonen.
4. Over 3 år:Denne aldersgruppen biter oftest som en forsvarsmekanisme når de er redde (for eksempel under en skolegård eller søskenkamp). Denne oppførselen er aldersupassende, og rådgivning er vanligvis nødvendig for å gi alternative teknikker for å uttrykke følelser og selvkontroll.

Hvordan får jeg smårollingen min til å slutte å bite seg selv?

Utviklingsmessig og nevrologisk friske barn biter oftest seg selv ut av frustrasjon kombinert med manglende evne til å uttrykke følelser på en alternativ måte. På samme måte kan slike barn bite seg selv av kjedsomhet. Vanligvis vil slik biteatferd ikke med vilje påføre smerte eller skade. Arbeid med barnet og rollemodellering verbale og atferdsmessige måter å uttrykke sine følelser på er ofte nyttig. Hvis en pjokk viser selvpåført smerte eller kroppsskade, bør en konsultasjon med barnelegen avtales. Alvorlig følelsesmessig stress eller en uvanlig nevrologisk tilstand (som Lesch-Nyhan syndrom) kan være årsaken.

Hvordan får jeg småbarnet mitt til å slutte å bite andre barn i barnehagen?

Småbarn har en tendens til å bite andre som et svar på sinne og/eller frustrasjon. Voksentilsyn skal kunne desarmere mange av de forestående situasjonene som kan føre til biteatferd (som når to barn vil leke med samme leketøy). Modellering av verbal eller annen mer sosialt akseptert atferd i håndtering av frustrasjon og forsinket tilfredsstillelse er verdt. Time-out og separasjon fra «krisesonen» er et rimelig svar på biting.

Hva bør foreldre eller omsorgspersoner gjøre hvis barnet deres blir bitt?

Vanligvis bør enkel såpe- og vannskrubbing etterfulgt av påføring av en reseptfri lokal antibiotisk salve være tilstrekkelig. Varsling til foreldrene slik at de kan se etter tegn på smitte er viktig. Barn får ikke stivkrampe fra et menneskebitt.

Bør foreldre eller omsorgspersoner disiplinere en pjokk som biter?

For å slukke en uønsket oppførsel, bør pjokk som biter oppleve en umiddelbar og proporsjonal respons fra foreldrene eller omsorgspersonen. Time-out tjener en slik rolle. Etter en time-out er det viktig å gi barnet passende verbale uttrykk eller andre teknikker for å håndtere frustrasjonen. Foreldrebiting av barnet lærer ikke barnet at biting gjør vondt, men forsterker snarere biteatferden siden det ofte gjøres i foreldrenes frustrasjon/sinne når andre teknikker har feilet.

Er det mulig å forhindre biting?

Ammende nyfødte som biter reagerer ofte godt på en evaluering fra en ammingsspesialist. Pre-småbarns napper er generelt en refleksjon av spenning og anses generelt som en del av normal barndomsutvikling. De oppstår så raskt at de er vanskelige å forhindre. Den bitende pjokk kan kreve gjentatte time-outs for å innse at biting ikke er en effektiv tilnærming til målet hans (som å få Tommys leketøy), men snarere gir en negativ opplevelse (sosial adskillelse). Barn over 3 år som gjentatte ganger biter andre eller seg selv, krever en konsultasjon med barnelegen sin siden denne oppførselen kan reflektere alvorlige følelsesmessige eller utviklingsmessige problemer.