Hva er tegnene på et urolig barn?

Her er advarselsskilt å se etter hos et urolig barn og hvordan du kan hjelpe

Når et barn lider av mentale eller følelsesmessige problemer, vet de kanskje ikke alltid hvordan de skal forklare hva som skjer med dem.

Som forelder er det viktig å observere barnet ditt nøye og gjenkjenne advarselstegn på at barnet ditt kan trenge litt hjelp. Og jo tidligere du kan finne ut hvilke områder av livet som plager barnet ditt, jo bedre rustet vil du være til å veilede dem.

Potensielle tegn på at barnet ditt kan være plaget inkluderer følgende:

• Reduksjon i skoleprestasjoner: Fallende karakterer, mangel på konsentrasjon, utagering i timen, hopper over skolen.
• Endring i atferd: Drastiske atferdsendringer, å snakke mindre enn normalt, stenge seg inne på rommet sitt, vedvarende tristhet, håpløshet.
• Ekstreme humørsvingninger: Høyt og lavt kan være for uberegnelig; de kan være stille og tilbaketrukne og deretter altfor spente og ute av stand til å bremse.
• Plutselige sinneutbrudd: Irritabilitet, overreaksjon, raserianfall, bli lett irritert, roping eller truende mennesker.
• Uttakelse fra aktiviteter: Tap av interesse, mangel på motivasjon, mangel på energi til å gjøre tidligere likte aktiviteter.
• Plutselig endring i venner: Å henge med en helt ny gruppe mennesker i stedet for gamle venner.
• Sosial isolasjon: Ønsker å bli alene uavhengig av familie og venner som strekker seg, ikke interessert i å koble til eller engasjere seg i relasjoner, fjern, økt tid alene eller ønsker å være alene.
• Hemmelighetsfull atferd: Skjuler trivielle ting, gir vage svar eller ingen svar.
• Bedrag eller løgn: Gjentatt løgn for å dekke over eller unngå konsekvenser for dårlig oppførsel, for å skaffe varer eller tjenester, for å unngå forpliktelser.
• Stjele: Hyppige forespørsler om penger, stjele penger fra foreldrenes lommebøker, selge gjenstander i hjemmet for penger, butikktyveri fra butikker.
• Tross: Uhøflig, ulydig, opprørsk og aggressiv mot foreldre, familiemedlemmer, lærere og andre voksne eller autoritetsfigurer. Krangler ofte med autoritetsfigurer og gir andre skylden for feil oppførsel eller feil.
• Endringer i holdning og personlighet: Virker som en helt annen person med en ny personlighet. Utvikler plutselig en tøffing-holdning eller blir mer pessimistisk.
• Vanskeligheter med empati: Å le av andres smerte eller nød.
• Mangler regelmessig portforbud: Ikke komme hjem til avtalt tid og være ute om natten til tross for foreldrenes forbud eller rømme hjemmefra.
• Bryte regler: Å handle mot autoritet uten å tenke på konsekvenser.
• Lav selvtillit: Overbeklager, søker konstant trygghet, sammenligner seg selv med andre.
• Overdreven bruk av stygt språk: Prøver å passe sammen med venner ved å banne.
• Selvmordstanker eller -handlinger: Selvskading, som å kutte eller brenne seg, snakke om å ville skade seg selv, rømme, legge seg og ikke våkne.
• Mobbing og vold: Snakker om å ville såre andre. Intens sjalusi, sinne rettet mot andre, eller aggressive utstøt. Vold mot dyr og andre barn.
• Endring i klesstil: Bruk langermede skjorter og bukser selv i varmt vær eller mange armbånd på håndleddene for å dekke over selvskjæring.
• Endringer i frisyre: Drastiske endringer i hårfarge for å passe inn med venner, bukke under for negativt gruppepress.
• Endringer i musikkvalg: Lytte til radikalt annerledes musikk enn de pleide, for eksempel heavy metal, rap eller punkrock.
• Dårlig hygiene eller dårlig utseende: Ikke dusjing, stell, kle på deg eller ta vare på daglig hygiene.
• Endringer i appetitt eller spisemønster: Hoppe over måltider, unngå mat, hamstre mat, overspising eller stressspising.
• Problemer med kroppsbilde: Altfor bekymret for kroppsbilde og vektøkning.
• Endringer i søvnvaner: Sove for mye eller for lite, være oppe til sent eller oppe hele natten og nekte å stå opp om morgenen til skolen.
• Overdreven bruk av elektronikk: Internett, videospill, sosiale medier osv.
• Fysiske plager: Hyppig hodepine, magesmerter, kvalme eller andre fysiske smerter som forstyrrer ens evne eller vilje til å delta i aktiviteter.
• Eksperimentering med alkohol og narkotika: Tegn på bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, abstinenssymptomer eller behov for penger uten klar grunn.
• Promiskuitet: Opprettholde usunne forhold, bli utnyttet av andre, risikofylt seksuell atferd (ubeskyttet sex og risikere å bli gravid i tenårene eller få seksuelt overførbare infeksjoner).

Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe et urolig barn?

Hvis du oppdager tegn tidlig når endringer i atferd fortsatt er milde, kan det være mulig å hjelpe deg med å kontrollere disse problemene ved å gjøre noen endringer hjemme. Dette kan inkludere å overvåke barnet ditt og dets aktiviteter, etablere strenge, men rimelige regler, og håndheve konsekvenser for dårlig oppførsel. Konsekvente, faste og rettferdige disiplinstrategier kan hjelpe barnet ditt til å ta bedre valg.

Noen urolige barn har psykiske problemer, for eksempel depresjon, oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD), rusproblemer, lærevansker eller antisosiale lidelser. Og andre kan ha mer alvorlige problemer, som avhengighet, vedvarende depresjon eller alvorlig voldelig atferd. I slike tilfeller er det viktig å få profesjonell hjelp.