Hva er en funksjonell lidelse?

En funksjonell lidelse er en medisinsk tilstand der en eller flere av kroppens funksjoner er unormale, men problemet ser ikke ut til å ha en påviselig organisk årsak, i stedet opprinnelse i stress eller psykiske problemer. Funksjonelle lidelser kan være utfordrende å diagnostisere og behandle, og kan kreve innspill fra flere leger for å sikre at pasienten får riktig hjelp. Det er viktig å være klar over at selv om årsakene kan være psykisk, er disse symptomene ikke gjort opp, og pasienten opplever et reelt fysiologisk problem selv om årsaken er vanskelig å peke ut.

Et vanlig eksempel på en funksjonell forstyrrelse er kronisk smerte uten noen kjent årsak. Noen mennesker utvikler kroniske smerter som følge av betennelse eller skade, og i sine saker, opprinnelsen til tilstanden er lett å forstå. Andre mennesker kan oppleve kroniske smerter uten en klar årsak. De har ikke en underliggende sykdom eller tidligere skade som kan forklare smertene, men opplevelsen av smerte er autentisk og pasienten opplever lindring av smertestillende, elektrisk nervestimulering, og andre tiltak.

Noen psykiatriske tilstander kan være forbundet med en funksjonell uorden. Pasienter med depresjon kan oppleve symptomer som ekstrem smerte eller felles sårhet, eller utmattelse, uten en klar fysiologisk årsak som skade eller mangel på søvn. Man kan også oppleve endringer i hjernefunksjonen i forbindelse med et psykologisk problem, selv om denne betingelsen ikke nødvendigvis er kjent for å forårsake hjerne abnormiteter.
Ad

Innen visse medisinske spesialiteter, begrepet "funksjonell uorden» kan benyttes i forskjellige måter, og dette kan føre til forvirring. For ortopeder, slike lidelser representerer medfødte misdannelser i bein og omkringliggende vev, og har en opprinnelse, i form av et problem med utvikling. Når de bruker begrepet, har de ikke bety at en pasient har fått en medisinsk problem uten kjent årsak.

Det kan være mulig å behandle en funksjonell lidelse uten å begrense ned årsaken, og i noen tilfeller, leger kan tilskrive forhold med potensielle organiske årsaker til ukjente kilder, fordi fokuset er på behandling, snarere enn å finne ut hvorfor pasienten utviklet tilstanden i første omgang. For pasienter som ikke er sikker på hva en lege mener når hun bruker dette begrepet, kan det være nyttig å be om avklaring. Dette kan også være viktig for pasienter som ønsker å sørge for at de tar nødvendige skritt for å unngå fremtidige episoder av sykdom eller nedsatt funksjon.