Hva er Mental Distress?

Mental nød refererer til opplevelsen av ubehagelige følelser som angst og depresjon, som kan være forbundet med en aktiv mental sykdom som posttraumatisk stresslidelse, men ikke nødvendigvis. Dette begrepet brukes variabelt over hele verden av helsepersonell og pasienter. Forskjellen i hvordan begrepet brukes er viktig å være klar over, så det kan være litt forvirring om hva som menes med "psykiske problemer." Pasienter som opplever tegn på psykisk sykdom bør søke behandling, da det kan være mulig å løse dem og øke pasientens komfort.

Noen behandlere bruker dette begrepet når en pasient har symptomer på emosjonelle forstyrrelser, men ikke passer kriteriene for en bestemt mental helse diagnose. Dette kan være spesielt vanlig i kjølvannet av en traumatisk hendelse som jobb tap, død av et familiemedlem, eller opplevelsen av kamp. Pasienten kan føle seg deprimert eller sliten, kan oppleve glimt av sinne, og kan vise andre symptomer på ubalansert psykisk helse. Denne formen for psykiske plager kan behandles med hvile og noen terapi for å gjenopprette fra traumer.
Annonse

Andre helsepersonell og pasienter bruker dette begrepet i innstillingen til "mental sykdom" og vil referere til en pasient med en bestemt diagnose som å være i mental nød. Pasienter med tilstander som schizofreni, angstlidelse, og bipolar lidelse ofte utvikler symptomer på stress som kan voks og avta over tid. Behandlingen kan ta dem, men disse pasientene kan være mer utsatt for stressreaksjoner når store hendelser inntreffer. Disse pasientene kan finne dette begrepet mer hensiktsmessig for å beskrive sine erfaringer.

Hvis en person viser psykiske plager, vurdering og behandling er svært viktig. En omsorgsperson kan møte med pasienten for å diskutere situasjonen og symptomene. Ved diagnostisering, hvis pasienten har en, er en viktig del av behandlingen. Behandlinger kan variere fra diagnose, og det er viktig å sørge for at pasienten får riktig behandling. Dette kan omfatte terapi, medisiner, og livsstil justeringer som coping ferdighetstrening.

Noen psykiske plager kan ha en genetisk komponent. I en familie med en historie med visse psykiske lidelser, kan andre familiemedlemmer være mer utsatt. I andre tilfeller synes det å være tilfeldig, og har ikke en spesifikk genetisk kobling eller miljø trigger. Psykiske forhold er ikke feil av pasienten, og det er viktig å være klar over at det er mange tilnærminger til behandling. Dersom en pasient ikke responderer godt til en behandling, betyr det ikke nødvendigvis at hun er botemiddel.