Hva er sensorineural hørselstap?

Sensorineural hørselstap er en form for permanent hørselstap som oppstår med problemer i det indre øret, vestibulokoklærnerven, eller hjernen. Det er flere forhold som kan bidra til utviklingen av denne progressive, irreversibel form for hørselstap. Behandling for sensorineural hørselstap innebærer bruk av enten høreapparater eller cochleaimplantater.

Også kjent som nervedøvhet, sensorineural hørselstap kan oppstå på grunn av en rekke faktorer som påvirker ørets funksjon negativt. I noen tilfeller, hørsel kan gå tapt permanent på grunn av problemer i det indre øret, for eksempel en medfødt defekt, fødselsskade, eller infeksjon. Sensorineuralt hørselstap kan også skyldes skade på vestibulokoklærnerven eller nedsatt sensorisk prosessering i hjernen.

Nervedøvhet anses vanligvis som en idiopatisk tilstand, betyr at det ikke er noen singel, identifiserbar årsak til utviklingen. Til tross for fraværet av en enkelt årsak, Det er flere mistenkte faktorer som kan bidra til progresjon av hørselstap. Personer som får en virusinfeksjon, som rubella eller herpes simplex, kan utvikle komplikasjoner som fører til utvikling av nervedøvhet. Andre forhold som kan bidra til irreversibelt hørselstap inkluderer leukemi, skarlagensfeber, og autoimmune sykdommer, som lupus. Personer som opplever traumer i det indre øret eller den vestibulokokleære nerven, for eksempel skade som følge av en kraniebrudd eller en perforering av trommehinnen, kan bli diagnostisert med nervedøvhet.

Symptomer forbundet med sensorineural hørselstap er avhengig av individets alder og omfanget av hørselstap ved diagnose. Spedbarn med hørselstap kan vise atferdstegn som mangel på respons på hørselsstimuli eller fravær av vokalisering. Barn med nervøs døvhet kan være ute av stand til å høre høyere lyder eller lydene visse bokstaver lager, for eksempel “S” eller “Z.” Ytterligere tegn på sensorineural hørselstap inkluderer svimmelhet og en vedvarende ringing eller summende ører, kjent som tinnitus.

En diagnose av nervedøvhet kan bekreftes med en fullstendig medisinsk historie og en øreundersøkelse. I noen tilfeller, bildetesting av hodet kan utføres, inkludert datastyrt tomografi (CT) og magnetisk resonansavbildning (MR). Hørselstester kan også administreres for bedre å evaluere graden av hørselstap.

Behandling av sensorineural hørselstap kan innebære bruk av et høreapparat som passer like inne i øret. De fleste høreapparater, også kjent som høreapparater, er designet for å være nesten kosmetisk usynlig. Enheten er utstyrt med en liten mikrofon som brukes til å forsterke lyder og overføre dem til øret. Et høreapparat kan styres uavhengig av hverandre for å passe best til individuelle formål og behov.

Cochleaimplantater er en protetisk erstatning for hørsel og anses ikke som en kur mot hørselstap. Som et hjelpemiddel for både hørsel og tale, implantatet lar den hørselshemmede personen representere lyder i omgivelsene. I motsetning til et høreapparat, et cochleaimplantat virker ved å stimulere hørselsnerven.

Kompleks i sin sammensetning, et cochleaimplantat består av en mikrofon, taleprosessor, sender, stimulator, og mottaker. De indre delene av implantatet består av stimulatoren og mottakeren, som er plassert inne i cochlea og like under huden bak øret. Den eksterne delen av enheten består av taleprosessoren, mikrofon, og sender og er plassert bak øret rett over den implanterte mottakeren.

Etter operasjonen, individet kan begynne logopedi og jobbe tett med en audiolog og logoped. Prognose assosiert med et cochleaimplantat er avhengig av flere faktorer, inkludert suksessen med operasjonen og hvor lenge personen hadde vært døv eller hørselshemmet før operasjonen. Å lære å tolke lydene man hører og å kunne behandle informasjonen er avgjørende for å få størst utbytte av implantatet.