- Jeg var en veldig voksen liten jente

Når Lotte Heise var syv år gammel, flyttet moren og forlot henne og lillebror i sin travle karrierefar og hans nye unge kone. Som var Lotte Heise voksen i en hast.

Det er alltid en livskrise for et barn å oppleve foreldrene får skilt. Og så var det for Lotte Heise, da hun var barn. Selv om det er kanskje mer i ettertid at hun ser det som sådan. Midt i krisen, hun ante det.

- Jeg måtte ta meg mye av min yngre bror, som var dypt ulykkelig og tapte vår mor. Hans liv ble et mareritt da hun flyttet, og hans smerte var helt overskygge min. Så ble jeg en skikkelig voksen, liten jente som tok mye fra ham, forklarer hun.

Lotte Heise mor flyttet fra faren og de to barna som Lotte var 7 år gammel og lillebror var tre og et halvt år. Moren hadde annonsert til Lotte at hun ønsket å reise, men hans bror visste ingenting og følte naturlig nok til at han mistet sin mor veldig brå.

- Min mor og far hadde faktisk gått veldig til og fra hverandre mens min far samtidig som en annen, og det endte slik at hun pakket sakene sine og dro utenlands. Men min mor hadde lovet meg å komme tilbake igjen, og jeg visste at hun ville. Men det gjorde min bror ikke.

- Min bror og jeg var tilbake på min far og hans nye kone, og da har jeg ofte følt meg ensom når jeg satt og trøstet min bror på kvelden mens vår stemor satt i stuen med sin nye liten baby, og min far jobbet.

Det var andre voksneDet kan åpenbart være utrolig vanskelig for et barn å snakke med sine foreldre om den smerten som de er skilt. Foreldre er selv i krise på grunn av skilsmisse og kan ha problemer med barnets smerte, og det kan nesten ha motsatt effekt: "Når mamma eller pappa er så trist, jeg bedre være sterk og vise at jeg er glad og gjør det godt . "

Nøyaktig hvordan svarte Lotte Heise.

I denne situasjonen kan det være viktig å finne en annen voksen å betro seg til. Det hadde Lotte Heise også.

- Vi var veldig ofte hos bestemoren min i helgen, min bror og jeg, og det reddet meg gjennom ensomme netter som jeg visste at jeg skulle dit. Den jeg snakket åpent om hvordan jeg følte meg. Og min gamle tante var også der for meg, hun var en lærer med en veldig stor og myk favn, kan du legge hodet på.

Lotte Heise har ofte tenkt at det var rart at hun ikke kom til å lide av angst etter perioden.

- Men det var nok fordi jeg var for opptatt med å ta vare på lillebroren min til det. Og jeg er ganske sikker på at min mor er veldig store grunnleggende kjærlighet til meg gjorde at jeg fikk gjennom den. Jeg har aldri, uansett hvor langt unna hun var, tvilte på at hun elsket meg hvor som helst på jorden. Og jeg har tilgitt henne for at hun forlot oss - vi har snakket om mange ganger siden - og i dag bor hun faktisk med meg.

Etter å ha vært i utlandet i ni måneder viste Lotte Heise mor hjem, og deretter flyttet Lotte og hennes bror med henne.

Holdbar berørings slott Heise er ingen tvil om at det har satt et varig preg på livet hennes at hun så livskrise, var at moren flyttet, og foreldrene ble skilt.

- Jeg er i dag veldig dårlig til å ta vare på meg selv og gjøre en masse til å være viktig for alle andre. Og jeg tror delvis stammer fra den tiden da jeg måtte ta meg så mye av min bror at jeg måtte presse mine egne bekymringer i bakgrunnen.

- Jeg praktiserer det, og har også vært bedre å sette grenser for hvor mange av problemene med andre jeg kan ta på mine skuldre.

Måtte ha hjelp fra en psykologi 2001 Lotte Heise så selv skilt, og dermed ble hennes egne to gutter, da fire år gammel, skilte foreldre. Kunne hun bruke sin egen erfaring som barn av skilte foreldre å hjelpe dem?

- Jeg kunne raskt se at mine egne barn reagerte litt som lillebroren min gjorde da. Og så visste jeg at jeg måtte gjøre noe. Så jeg fikk tak i en psykolog som kunne hjelpe meg, og jeg takker min Gud og skaperen som jeg gjorde.

- Jeg har savnet guttene gal når jeg ikke var med dem. Og de savnet meg. Og da det ble blandet sammen i en rot. Så det må være mitt beste råd til andre som får en skilsmisse: Finn en psykolog som kan hjelpe deg å hjelpe barnet ditt.

- Hvis barn føler at deres mor - eller far - ikke kan imøtekomme deres sorg, slik at de føler galt, og da begynner de å gå og smiler hele tiden, for å signalisere at det er noe galt. Jeg tenker ofte: Hvis du spør en skilsmissemor om hvordan barna tar det, og hun svarte at de føler seg bra, de har sjelden bra.