Hjem >> helse >> Hjernen skylden for at vi velger fet mat

Hjernen skylden for at vi velger fet mat

Hunger sitter ikke bare i magen, er hjernen også en sentral aktør. Kjenner noen som har kjøpt inn på tom mage, og har kommet hjem med mer enn å stå på klokken liste og en del burde ha holdt seg unna.

Tidligere forskning tyder på at `sulthormonet`, har ghrelin en direkte effekt på hjernen, og dermed bidrar til å kontrollere vår atferd. Ghrelin kalles sult hormon fordi det dannes når vi faster eller spiser mindre enn vanlig. Den nye studien viser at ghrelin kan også føre til at hjernen noen ganger krever mer og som fet mat, selv om kroppen er mett.

Hjernen belønnerForskerne fra UT Southwestern Medical Center i Dallas brukt mus for sine eksperimenter. Mus forklarer, har de samme hjerneforbindelser og hormoner som mennesker, og deres sinn har `belønningscentre` ligner på mennesker. Ifølge forskerne `Belønning` noe som gjør oss godt som gir oss trøst og vi vil aktivt søke å få mer av. Som for eksempel `syndige` maten vi spiser, ikke fordi vi er sultne, men bare til glede. Belønningssystemet i hjernen vår har stor makt over oss, og er også involvert i avhengighet, blant annet narkotika og alkohol.

Foretrekker fet Madi den nye studien, fikk forskerne brukt mus til å knytte en bestemt rom med en spesiell fet mat. Deretter undersøkte på mus, selv når de var blitt mette, foretrukket rommet med fet mat heller enn en plass tilbys bare vanlig chow. De gjorde ikke, faktisk de var likegyldig. Men når forskerne ga dem ekstra ghrelin var enda mette musen plutselig en sterk forkjærlighet for rommet med fet mat. Og virkningen kunne løftes igjen ved å blokkere ghrelinens virkning.Ved den andre studien målte forskerne hvor lenge musene holdt poking tærne inn i et hull der det pleide å være noe for de rike mat. Den normale mus mistet interessen ganske raskt - mens de som fikk ghrelin fortsatt mye lenger i sin iver etter maden.Forskernes neste trinnet er å finne ut mer nøyaktig hvor og hvordan ghrelin fungerer i hjernen.Deres Resultatene er publisert online i `Biological Psychiatry`.