Hjernens plastisitet i Addiction Recovery

En kort glimt på nevrobiologiske funn i forhold til avhengighet utvinning gir noen spennende resultater som er i samsvar med visse behandlingsmetoder. Et slikt funn er i overensstemmelse med ideen om at hjernen er formbare, eller snarere neuroplasticity og neuroadaptation tillate endringer i hjernen. Vedvarende eksponering for vanedannende stoffer forstyrrer normal nervebanene, fundamentalt forandre hjernens kjemi. Når mekanismen som belønning trasé og hemmende signaler er erodert av evigvarende narkotikabruk, får fysisk avhengighet fotfeste i livet til brukeren. På denne måte hjernen justeres for å innarbeide medikamentet bruk som en del av dens virkemåte. Nevrobiologiske Flytter nevrotransmittere ofte inngår i en diskusjon om rusmisbruk er endorfiner, dopamin, serotonin, GABA, glutamat, acetylkolin, adrenalin og noradrenalin. Enkelte legemidler målrette noen av disse nevrotransmittere, vanligvis resulterer i sin uttømming eller substitusjon. Når stoffer erstatte neurotransmission blir avhengighet mer opplagt som en måte å opprettholde en litt "regulert" belønning pathway. Men denne forskriften er kortvarig; mer av legemiddelet er nødvendig på grunn av økning i toleranse, så vel som behovet for noen skinn av nevrotransmitter-regulering ved bruk av narkotika. Den varig konsekvens av kortsiktig vedlikehold er langsiktig deregulering og dysfunksjon. Endre Veibeskrivelse Selv om det kan være nedslående å tenke at hjernen er fleksibel nok til å tilpasse seg til rusmiddelbruk som potensielt kan føre til stoffet avhengighet, er det viktig å anerkjenne alle implikasjonene av hjernen malleability teori. Dersom hjernen kan endres, så kan den utsettes for endre seg i begge retninger. Snarere kan disse tilpasningene også bli reversert. Det er betydelige slutninger som kan trekkes fra disse påstandene - slik at avhengighet kan endres. Derfor avhengighet er ikke nødvendigvis en varig lidelse. Hvordan Reversibilitet er mulig selv om det er ganske vanskelig, "behandling er teoretisert å delvis omgjøre eller kompensere for hjernens neuroadaptation til stoffet, slik at pasienten gjenvinner vilje kontroll over narkotika ta beslutninger og er i stand til å fungere uten stoffet i framtid." I praksis skifter hjernen mekanismer tilpasset for å opprettholde narkotikabruk mot normalisert hjernetilstander. En rekke behandlingsteknikker er i stand til å tilrettelegge for tilbakeføring, mens en sammenfletting av ulike behandlinger som virker best for å styrke reversibilitet. Begrunnelsen for denne påstanden er troen på at en compounding effekt vil oppstå som forsterker hjernen endringer. Jo flere krefter som virker på en gjenstand (krefter som behandling og gjenstanden som hjerne) gjør reversering mer sannsynlig. Dette er fordi omfattende regulering vil sannsynligvis vedta kraftigere endring enn små justeringer i å endre verdensbildet og hjernens kjemi. Det er helt rimelig å ha litt sunn skepsis til denne påstanden. Men den helhetlige kraft gjør egner seg til å verdsette komplekse interaksjoner i hjernen.

Dette er en artikkel om neuroplasticity som gjelder helhetlig behandling av avhengighet. Mike Skriver er en bidragsyter for Passages Malibu, som dekker vitenskap, medisin, og relaterte emner, inkludert deres