Hvor lang tid tar det å komme seg etter laparoskopisk kirurgi?
Hva er laparoskopisk kirurgi?
Laparoskopisk kirurgi er minimalt invasiv kirurgi som brukes til å diagnostisere og behandle flere tilstander. En laparoskopisk eller nøkkelhullskirurgi er en type minimalt invasiv kirurgi som kan gjøres for å diagnostisere og behandle medisinske tilstander. Det kalles minimalt invasiv siden det involverer små snitt (kirurgiske kutt) på magen sammenlignet med konvensjonelle "åpne" operasjoner som involverer større snitt. Siden små snitt brukes i denne typen operasjoner, er utvinningen generelt raskere. Operasjonen har også ekstra fordeler, som mindre smerte, blødning og arrdannelse etter inngrepet. Laparoskopiske operasjoner involverer bruk av en tynn, lang fleksibel enhet kalt et laparoskop. Den har en lyskilde og kamera i den ene enden, som gjør at kirurgen kan se innsiden av magen og bekkenet på en TV-skjerm. I tillegg til snittet for å introdusere laparoskopet inne i kroppen, innebærer operasjonen å lage 2 til 3 snitt til på magen, gjennom hvilke spesielle typer laparoskopiske kirurgiske instrumenter introduseres for å utføre prosedyren.
Hvor lang tid tar det å komme seg etter laparoskopisk kirurgi?
Tiden det tar å komme seg etter en laparoskopisk operasjon avhenger av mange faktorer, for eksempel
- Formålet med operasjonen (enten den gjøres for diagnose eller behandling)
- Pasientens generelle helse
- Alder på pasienten
- Tilstedeværelse av andre medisinske tilstander, som diabetes og hjertesykdom
Når det gjøres rent for et diagnostisk formål, gjenopptar pasienten vanligvis sin rutineaktivitet innen 5 dager.
Når det gjøres for behandling av medisinske tilstander, kan utvinningen variere avhengig av type behandling. Etter en større operasjon, for eksempel en laparoskopisk hysterektomi (fjerning av livmoren), fjerning av eggstokkene eller fjerning av en nyre for behandling av kreft, kan det ta opptil 12 uker å komme seg. Pasienten kan være i stand til å gjenoppta sine aktiviteter innen 3 uker etter en mindre laparoskopisk kirurgi, for eksempel fjerning av blindtarm.
Kirurgen vil være den beste personen til å fortelle pasienten om den omtrentlige restitusjonstiden etter operasjonen, som kan variere hvis det oppstår komplikasjoner.
Hva skjer under laparoskopisk kirurgi?
- Laparoskopisk kirurgi utføres under generell anestesi, noe som betyr at pasienten vil sove gjennom prosedyren og ikke vil føle smerte eller ubehag.
- Kirurgen renser området som skal opereres med antiseptiske løsninger og gjør små snitt på magen, som vanligvis er 0,5 til 1 cm lange. Antall snitt avhenger av formålet med operasjonen.
- Kirurgen setter laparoskopet (kameraet) inn i pasientens mage gjennom et av disse små snittene. For en bedre og bredere oversikt over området som skal opereres, pumpes en ikke-reaktiv gass, som karbondioksid, inn i magen.
- Kirurgen setter inn de kirurgiske instrumentene gjennom de andre snittene og fjerner eller reparerer det bekymringsfulle organet.
- Etter at operasjonen er fullført, fjernes laparoskopet, instrumentene og gassen fra magen.
- Innsnittene lukkes med sting og bandasje påføres.
- Pasienten får reise hjem samme dag eller neste dag etter inngrepet.
Hva er komplikasjonene ved laparoskopisk kirurgi?
Laparoskopisk kirurgi er en vanlig prosedyre med lav risiko for alvorlige komplikasjoner. Noen av risikoene ved denne operasjonen er
- Smerte
- Kvalme/oppkast
- Vanskeligheter med å tisse
- Blødning og blåmerker
- Forsinket sårheling
- Sårinfeksjoner
- Urinveisinfeksjon (UTI)
- Dyp venetrombose (blodpropp i de dype venene i bena eller lungene)
- Skade på blæren/tarmen
- Blodåreskade
- Reaksjoner på generell anestesi
- Risiko for gassemboli (inntrengning av gassbobler inne i venene eller arteriene)