Hjem >> helse >> Symptomer på jern og jernmangel

Symptomer på jern og jernmangel

Fakta om jern- og jernmangel*

Bilde av en mann med jernoverskudd eller hemokromatose

*Fakta om jernmangel medisinsk forfatter:Melissa Conrad Stöppler, MD

  • Jernmangel er den vanligste ernæringsmangelen og den viktigste årsaken til anemi i USA.
  • Jernmangel skyldes enten økt behov for jern i kroppen eller redusert absorpsjon eller mengde jern som tas inn.
  • Tegn på jernmangel inkluderer
    • tretthet,
    • redusert arbeid og skoleprestasjoner,
    • langsom kognitiv og sosial utvikling i barndommen,
    • vansker med å opprettholde kroppstemperaturen,
    • redusert immunforsvar, og
    • glossitt (en betent tunge).
  • Blodprøver fastslår diagnosen jernmangel.
  • Kostholdsendringer eller jerntilskudd er mulige behandlinger for jernmangel.

Hva er jern og hvorfor trenger vi det?

Jern er et mineral som kroppen vår trenger. Jern er en del av alle celler og gjør mange ting i kroppen vår. For eksempel frakter jern (som en del av proteinet hemoglobin) oksygen fra lungene gjennom hele kroppen. Å ha for lite hemoglobin kalles anemi. Jern hjelper også musklene våre med å lagre og bruke oksygen.

Jern er en del av mange enzymer og brukes i mange cellefunksjoner. Enzymer hjelper kroppen med å fordøye mat og hjelper også med mange andre viktige reaksjoner som oppstår i kroppen vår. Når kroppen vår ikke har nok jern, påvirkes mange deler av kroppen.

Symptomer på jernmangel

Hva er symptomene på jernmangel?

Selv når symptomer på kronisk eller langvarig jernmangel er tilstede, er symptomene uspesifikke og kan være forårsaket av en rekke forskjellige problemer.

  • Symptomer som blekhet, tretthet og kortpustethet er karakteristiske for anemi, men kan også oppstå med en rekke forskjellige medisinske problemer.
  • Noen individer kan vise muskelsvakhet, en nedgang i motoriske ferdigheter og mentale endringer som hukommelsestap.
  • Personer med anemi kan også legge merke til hjertebank eller forverring av eksisterende hjerteproblemer, men igjen er disse symptomene ikke spesifikke for jernmangel eller for anemi generelt.
Les mer om symptomer på jernmangel »

Hva er jernmangel og hvorfor er det en bekymring?

Jernmangel er en tilstand som skyldes for lite jern i kroppen. Jernmangel er den vanligste ernæringsmangelen og den viktigste årsaken til anemi i USA.

Begrepene anemi, jernmangel og jernmangelanemi brukes ofte om hverandre, men likeverdige. Jernmangel varierer fra uttømte jernlagre uten funksjons- eller helsesvikt til jernmangel med anemi, som påvirker funksjonen til flere organsystemer.

Jernmangel er en bekymring fordi:

  • Jernmangel kan forsinke spedbarnets normale motoriske funksjon (normal aktivitet og bevegelse) eller mental funksjon (normal tenkning og prosesseringsferdigheter).
  • Jernmangelanemi under graviditet kan øke risikoen for små eller tidlige (premature) babyer.
  • Små eller tidlige babyer har større sannsynlighet for å ha helseproblemer eller dø i det første leveåret enn spedbarn som er født fullbårne og ikke er små.
  • Jernmangel kan forårsake tretthet som svekker evnen til å utføre fysisk arbeid hos voksne. Jernmangel kan også påvirke hukommelsen eller annen mental funksjon hos tenåringer.

Tegn og symptomer på jernmangel

For lite jern kan svekke kroppens funksjoner, men de fleste fysiske tegn og symptomer viser seg ikke med mindre jernmangelanemi oppstår. Noen med tidlige stadier av jernmangel kan ikke ha noen tegn eller symptomer. Det er derfor det er viktig å screene for for lite jern blant høyrisikogrupper.

Tegn på jernmangelanemi inkluderer:

  • Føler meg sliten og svak
  • Redusert arbeid og skoleprestasjoner
  • Langsom kognitiv og sosial utvikling i barndommen
  • Vanskeligheter med å opprettholde kroppstemperaturen
  • Redusert immunfunksjon, noe som øker mottakelighet for infeksjon
  • Glossitt (en betent tunge)

Hva forårsaker jernmangel?

Jernmangel har mange årsaker. (Se tabellen nedenfor for et sammendrag). Disse årsakene faller inn i to hovedkategorier:

  1. Økt jernbehov

Mange vanlige tilstander kan føre til at folk trenger ekstra jern:

  • På grunn av deres raske vekst trenger spedbarn og småbarn mer jern enn eldre barn. Noen ganger kan det være vanskelig for dem å få i seg nok jern fra sitt vanlige kosthold.
  • Kvinner som er gravide har høyere jernbehov. For å få nok, må de fleste kvinner ta et jerntilskudd som anbefalt av helsepersonell.
  • Når folk mister blod, mister de også jern. De trenger ekstra jern for å erstatte det de har mistet. Økt blodtap kan oppstå ved kraftige menstruasjoner, hyppig bloddonasjon, samt ved enkelte mage- og tarmtilstander (matfølsomhet, hakeorm.)
  1. Redusert jerninntak eller absorpsjon (ikke nok jern tatt inn i kroppen)

Mengden jern som tas opp fra kostholdet avhenger av mange faktorer:

  • Jern fra kjøtt, fjærfe og fisk (dvs. hemjern) absorberes to til tre ganger mer effektivt enn jern fra planter (dvs. ikke-hemjern).
  • Mengden jern som absorberes fra vegetabilsk mat (ikke-hemjern) avhenger av andre typer mat som spises til samme måltid.
  • Matvarer som inneholder hemjern (kjøtt, fjærfe og fisk) øker jernabsorpsjonen fra matvarer som inneholder ikke-hemjern (f.eks. berikede frokostblandinger, noen bønner og spinat).
  • Matvarer som inneholder vitamin C (se Kostholdskilder til vitamin C) øker også absorpsjonen av ikke-hemjern når de spises til samme måltid.
  • Substanser (som polyfenoler, fytater eller kalsium) som er en del av enkelte matvarer eller drikker som te, kaffe, fullkorn, belgfrukter og melk eller meieriprodukter kan redusere mengden ikke-hemjern som absorberes ved et måltid . Kalsium kan også redusere mengden hem-jern som absorberes ved et måltid. Men for friske individer som spiser et variert kosthold som er i samsvar med kostholdsretningslinjene for amerikanere, er mengden jernhemming fra disse stoffene vanligvis ikke til bekymring.
  • Vegetarisk kosthold har lite hemjern, men nøye måltidsplanlegging kan bidra til å øke mengden jern som absorberes.
  • Noen andre faktorer (som å ta syrenøytraliserende midler utover anbefalt dose eller medisin som brukes til å behandle magesår og sure oppstøt) kan redusere mengden syre i magen og jernet som absorberes og forårsake jernmangel.
Økt jernbehov Redusert jerninntak og absorpsjon
  • Rask vekst
  • Graviditet
  • Blodtap
    • Tunge menstruasjoner
    • Hyppig bloddonasjon
    • Noen mage- og tarmtilstander (matfølsomhet, hakeorm)
  • Mangel på hemjernkilder i kosten (f.eks. vegetariske dietter)
  • Lav absorpsjon
    • Inntak av syrenøytraliserende midler utover anbefalt dose eller medisin som brukes til å behandle magesår og sure oppstøt kan redusere mengden jern som absorberes i magen.

Siste nyheter om kosthold og vektkontroll

  • Kjendisers sosiale medier promoterer søppelmat
  • Fedme skader hjernens helse gjennom hele livet
  • Gå ned i vekt? Populære dietter
  • Kraften til fastende dietter for vekttap
  • Trendy dietter for å miste pandemiske kilo
  • Vil du ha flere nyheter? Registrer deg for MedicineNets nyhetsbrev!

Daglige helsenyheter

Trending på MedicineNet

Hvem er mest utsatt for jernmangel?

  • Små barn og gravide kvinner har høyere risiko for jernmangel på grunn av rask vekst og høyere jernbehov.
  • Ungdomsjenter og kvinner i fertil alder er i faresonen på grunn av menstruasjon.
  • Blant barn ses jernmangel oftest mellom seks måneder og tre år på grunn av rask vekst og utilstrekkelig inntak av jern i kosten. Spedbarn og barn med høyest risiko er følgende grupper:
    • Babyer som ble født tidlig eller små.
    • Spedbarn som får kumelk før fylte 12 måneder.
    • Ammede babyer som etter 6 måneders alder ikke får vanlige, jernberikede frokostblandinger eller en annen god kilde til jern fra andre matvarer.
    • Babyer som mates med formel som ikke får jernberikede formeler.
    • Barn i alderen 1–5 år som får mer enn 24 gram ku-, geit- eller soyamelk per dag. Overflødig melkeinntak kan redusere barnets ønske om matvarer med høyere jerninnhold, for eksempel kjøtt eller jernforsterket frokostblanding.
    • Barn som har spesielle helsebehov, for eksempel barn med kroniske infeksjoner eller begrensede dietter.

Hvordan oppdages jernmangel?

Legen din eller helsepersonell vil ta blodprøver for å screene for jernmangel. Ingen enkelt test brukes for å diagnostisere jernmangel. De vanligste testene for screening er

  • Hemoglobintest (en test som måler hemoglobin som er et protein i blodet som bærer oksygen)
  • Hematokrittest (prosentandelen av røde blodlegemer i blodet i volum)

Disse testene viser hvor mye jern det er i kroppen din. Hemoglobin- og hematokritnivåer reduseres vanligvis ikke før de senere stadier av jernmangel, dvs. anemi.

Noen ganger brukes andre blodprøver for å bekrefte at anemi skyldes jernmangel. Disse kan inkludere

  • Fullstendig blodtelling (for å se på antall og volum av de røde blodcellene)
  • Serumferritin (et mål på en lagret form for jern)
  • Serumjern (et mål på jernet i blodet ditt)
  • Transferrinmetning (et mål på den transporterte formen av jern)
  • Transferrinreseptor (et mål på økt produksjon av røde blodlegemer)

Abonner på MedicineNets nyhetsbrev for generelle helse

Ved å klikke Send, godtar jeg MedicineNets vilkår og betingelser og personvernregler og forstår at jeg kan velge bort MedicineNets abonnementer når som helst.

Hvordan behandles jernmangel?

  • Hvis det viser seg at du har jernmangel, er det viktig å oppsøke helsepersonell for behandling. Behandlingen din vil avhenge av faktorer som alder, helse og årsak til jernmangel.
  • Hvis legen din eller helsepersonell mener at du har jernmangel, kan hun eller han foreskrive jerntilskudd som du kan ta og deretter be om at du kommer tilbake etter en periode for å få testet hemoglobin eller hematokrit.
  • Hvis helsepersonell fastslår at jernmangelen skyldes en diett med lavt jerninnhold, kan du få beskjed om å spise mer jernrik mat. Helsepersonell kan også foreskrive et jerntilskudd til deg.

Igjen, det er viktig å bli diagnostisert av helsepersonell fordi jernmangel kan ha årsaker som ikke er relatert til kostholdet ditt. Din helsepersonells anbefalinger vil være spesifikke for dine behov.

Hva kan jeg gjøre for å forhindre jernmangel?

Generelt kan du spise et sunt kosthold som inneholder gode kilder til jern. Et sunt kosthold inkluderer

  • frukt,
  • grønnsaker,
  • fullkorn,
  • fettfri eller fettfri melk og melkeprodukter,
  • magert kjøtt,
  • fisk,
  • tørre bønner,
  • egg, nøtter og lite mettet fett,
  • transfett,
  • kolesterol,
  • salt og
  • tilsatt sukker.

I tillegg til et sunt kosthold som inneholder gode kilder til jern, kan du også spise mat som hjelper kroppen å absorbere jern bedre. Du kan for eksempel spise en frukt eller grønnsak som er en god kilde til vitamin C (se tabellen over kostholdskilder til vitamin C) sammen med en mat eller et måltid som inneholder ikke-hemjern (se tabellen nedenfor for kostholdskilder til jern). Vitamin C hjelper kroppen din med å absorbere maten som ikke er hemjern, spesielt når maten som inneholder ikke-hemjern og den vitamin C-rike maten spises til samme måltid.

Følgende anbefalinger er for spesifikke grupper som har større risiko for jernmangel.

Babyer

  • Om mulig, amme babyen din i minst 12 måneder og fra 4 til 6 måneders alder, gi babyen vanlig, jernberiket spedbarnsblanding og/eller purert kjøtt. Bare to eller flere porsjoner om dagen kan dekke en babys jernbehov i denne alderen. Kjøtt bør være hjemmelaget eller kommersielt tilberedt ren puré (hakket til jevn i en blender) kjøtt.
  • Når babyen din er ca. 6 måneder gammel, bør du inkludere mat som er rik på vitamin C daglig med mat som er rik på ikke-hemjern for å forbedre jernabsorpsjonen.
  • Hvis du ikke kan amme, bruk jernberiket formel.
  • Ikke gi melk med lite jern (f.eks. kumelk, geitemelk og soyamelk) før babyen din er minst 12 måneder gammel.
  • Hvis babyen din ble født tidlig eller liten, snakk med legen din om å gi jerndråper til babyen.
  • Hvis babyen din ikke kan få to eller flere porsjoner per dag med jernrik mat (som jernberiket frokostblanding eller purert kjøtt), snakk med legen din om å gi babyen jerndråper.

Små barn (i alderen 1 - 5 år)

  • Etter at barnet ditt er ett år gammelt, gi ikke mer enn tre 8 unse porsjoner hel ku-, geit- eller soyamelk per dag. Etter at barnet ditt er 2 år gammelt, bør fettfattig eller fettfattig melk brukes i stedet for helmelk. Vitamin D-beriket melk er en god kilde til kalsium og vitamin D, men ikke jern.
  • Gi barnet ditt en diett med jernrik mat som jernberiket brød og jernberikede frokostblandinger og magert kjøtt. Se Kostholdskilder til jern
  • Inkluder frukt, grønnsaker eller juice som er rike på vitamin C. Vitamin C hjelper barnet ditt til å absorbere ikke-hemjern, spesielt når maten som er en kilde til ikke-hemjern og den vitamin C-rike maten spises på samme måltid. Se Kostholdskilder til vitamin C.

Ungdomsjenter og kvinner i fertil alder

  • Spis jernrik mat. Se Kostholdskilder til jern.
  • Spis mat som er vitamin C-kilder. Vitamin C hjelper kroppen din med å absorbere ikke-hemjern, spesielt når maten som er en kilde til ikke-hemjern og den vitamin C-rike maten spises til samme måltid. Se Kostholdskilder til vitamin C.
  • Spis magert rødt kjøtt, fjærfe og fisk. Jernet i disse matvarene er lettere for kroppen å absorbere enn jernet i plantemat.

Gravide kvinner

Det anbefales at gravide kvinner:

  • Spis jernrik mat. Se Kostholdskilder til jern.
  • Spis mat som er vitamin C-kilder. Vitamin C hjelper kroppen din til å absorbere ikke-hemjern, spesielt når maten som er en kilde til ikke-hemjern og den vitamin-C-rike maten spises i samme måltid. Se kostholdskilder til vitamin C nedenfor.
  • Spis magert rødt kjøtt, fjærfe og fisk. Jernet i disse matvarene er lettere for kroppen å absorbere enn jernet i plantemat.
  • Snakk med legen din om å ta et jerntilskudd.

Hvor mye jern trenger jeg?

Hvis du allerede har blitt diagnostisert med jernmangel, snakk med legen din eller helsepersonell om behandling. For friske individer er den anbefalte kosttilskuddet (RDA) for jern oppført i følgende tabell.

Anbefalt kosttilskudd (RDA) for jern etter alder og kjønn. Alder/gruppe Livsstadiet Jern (mg/dag) Spedbarn 0-6 måneder0,27*7-12 måneder11Barn 1-3 år74-8 år10Menn 9-13 år814-18 år1119-30 år831-50 år851-70 år8> 70 år8Kvinner 9-13 år814-18 år1519-30 år1831-50 år1851-70 år8>70 år8Gravide kvinner 14–18 år2719–30 år2731–50 år27Ammende kvinner 14-18 år1019-30 år931-50 år9

*Denne verdien er en verdi for tilstrekkelig inntak (AI). AI brukes når det ikke er nok informasjon kjent til å angi en anbefalt kosttilskudd (RDA).

Kilde:Dietary Reference Intakes, Institute of Medicine, Food and Nutrition Board.*

Kilder til jern i kosten

Matkilder til jern rangert etter milligram jern per standardmengde; også kalorier i standardmengden. (Alle mengder som er oppført gir 10 % eller mer av den anbefalte kosttilskuddet (RDA) for tenåringer og voksne kvinner, som er 18 mg/dag.)

Mat, standardbeløp Strykejern (mg) Kalorier Muslinger, hermetisert, drenert oz23.8126Forsterkede tørre kornblandinger (forskjellig), ca. 1 oz1.8 til 21.1 54 til 127Kokte østers, kokte, 3 oz10.2116 Organisk kjøtt (lever, innmat), kokt, 3 oz5.954 til 9.954* til Forsterkede hurtigkokte frokostblandinger (diverse), 1 pakke 4,9 til 8,1 Varierer*Soyabønner, modne, kokte, ½ kopp4.4149*Gresskar- og squashfrøkjerner, ristet, 1 oz4.2148*Hvite bønner, hermetisert, 5½ kopp*3. Blackstrap melasse, 1 ss3.547*Linser, kokte, ½ kopp3.3115*Spinat, tilberedt av fersk, ½ kopp3.221Biff, chuck, bladstek, kokt, 3 oz3.1215Biff, bunnrund, kokt, 3 oz*2. Kidneybønner, kokte, ½ kopp2.6112Sardiner, hermetisert i olje, avtappet, 3 oz2.5177Biff, ribbe, kokt, 3 oz2.4195*Kikerter, kokte, ½ kopp2.4134And, kun kjøtt, stekt, 3 oz2.31 , tilberedt, 3 oz2.3237* Sviskejuice, ¾ kopp2.3136Reker, hermetisert, 3 oz2.3102*Cowpeas, kokte, ½ kopp2.2100Hakkebiff, 15% fett, kokt, 3 oz2.2212*Tomatpure2.2212*Tomatpure2. 248*Lima bønner, kokte, ½ kopp2.2108*Soyabønner, grønne, kokte, ½ kopp2.2127*Navy bea ns, kokt, ½ kopp2.1127*Refried bønner, ½ kopp2.1118Biff, topp mørbrad, kokt, 3 oz2.0156*Tomatpuré, ¼ kopp2.054

Mat Kilder til jern er rangert etter milligram jern per standard mengde; også kalorier i standardmengden. (Alle mengder som er oppført gir 10 % eller mer av den anbefalte kosttilskuddet (RDA) for tenåringer og voksne kvinner, som er 18 mg/dag.)

Høyt i kolesterol.

*Dette er ikke-hemjernkilder. For å forbedre absorpsjonen, spis disse sammen med en vitamin-C-rik mat.

Kilde:USDA/HHS Dietary Guidelines for Americans, 2005 Nutrient values ​​from Agricultural Research Service (ARS) Nutrient Database for Standard Reference, Release 17. Matvarer er fra ARS enkeltnæringsrapporter, sortert i synkende rekkefølge etter næringsinnhold når det gjelder vanlige husholdningstiltak . Matvarer og vekter i enkeltnæringsrapportene er tilpasset fra 2002-revisjonen av USDA Home and Garden Bulletin No. 72, Nutritive Value of Foods. Blandede retter og flere tilberedninger av samme matvare er utelatt fra denne tabellen.

Kilder til vitamin C i kosten

Mat, standardbeløp C-vitamin (mg) Kalorier Guava, rå, ½ kopp18856Rød paprika, rå, ½ kopp14220Rød paprika, kokt, ½ kopp11619Kiwifrukt, 1 medium 7046Oransje, rå, 1 medium7046Appelsinjuice, ¾ kopp 61 til 84g paprika, ½ kopp 61 til 84 g paprika, ½ kopp 91 til 9 ½ g paprika Cup5119grapefruktjuice, ¾ kopp; 50 til 7071 til 86VEGETABLE JUICE-cocktail, ¾ Cup5034Strawberries, rå, ½ Cup4927Brusselspirer, kokt, ½ Cup4828Cantaloupe, ¼ Medium4751papaya, rå, ¼ middels4730kohlrabi, kokt, ½ cup4524broccoli, rå, ½ cup3915edible pod, kopp, kokt, kokt, kokt ½ kopp3834Brokkoli, kokt, ½ kopp3726Søtpotet, hermetisk, ½ kopp34116Tomatjuice, ¾ kopp3331Blomkål, kokt, ½ kopp2837Ananas, rå, ½ kopp2837Grønkål, 5½ kopp, 5½ kopp, 5½ kopp kokt, 5½ kopp

Matkilder til vitamin C er rangert etter milligram (mg) vitamin C per standardmengde; også kalorier i standardmengden. (Alle mengder som er oppført gir 20 % eller mer av den anbefalte kosttilskuddet (RDA) på 90 mg/dag for voksne menn.)

Kilde:USDA/HHS Dietary Guidelines for Americans, 2005 Nutrient values ​​from Agricultural Research Service (ARS) Nutrient Database for Standard Reference, Release 17. Matvarer er fra ARS enkeltnæringsrapporter, sortert i synkende rekkefølge etter næringsinnhold når det gjelder vanlige husholdningstiltak . Matvarer og vekter i enkeltnæringsrapportene er tilpasset fra 2002-revisjonen av USDA Home and Garden Bulletin No. 72, Nutritive Value of Foods. Blandede retter og flere tilberedninger av samme matvare er utelatt fra denne tabellen.

Jernoverbelastning og hemokromatose

  • Jernoverskudd er akkumulering av overflødig jern i kroppsvev.
  • Hemokromatose er sykdommen som skyldes betydelig jernoverskudd.
  • Hemokromatose kan ha genetiske og ikke-genetiske årsaker.