Er et PEG-rør og J-rør det samme?
Det er forskjellige måter hvert rør er forskjellig på
Forskjellene mellom G (gastrostomi) rør og J (jejunostomi) rør er:
1. Sted for plassering:
G-rør :Et G-rør er et lite, fleksibelt rør satt inn i magen via et lite kutt på magen.
J-rør :Et J-rør er et lite, fleksibelt rør satt inn i den andre/midterste delen av tynntarmen (jejunum).
2. Bruker:
G-rør:
- For å gi medisiner og ernæring
- For å frigjøre magegasser
- For gastrisk drenering
J-rør: Det brukes til å gi medisiner og ernæring.
3. Metode for plassering:
G-rør: Den kan plasseres gjennom et endoskop, laparoskop eller ved en åpen mageoperasjon.
J-rør :Den kan plasseres endoskopisk, laparoskopisk eller via en gastrisk bypass-prosedyre.
4. Bytte av røret:
G-rør: De fleste G-rørene kan byttes hjemme.
J-rør: For de fleste J-rørene er det ikke mulig å bytte hjemme.
5. Pasientvalgskriterier
G-rør: G-rørene er best egnet for pasienter med problemer med å svelge på grunn av:
- øsofagusatresi (unormal innsnevring av matrøret)
- slag
- trakeøsofageal fistel (unormal kommunikasjon mellom matrøret og luftrøret)
J-rør: Det passer for pasienter med:
- kroniske oppkast
- lav motilitet i magen
- høy risiko for aspirasjon
5. Fôringshastighet
G-rør :Fôring er raskere fordi magen har et ekspanderbart område og fundus (øvre buet del av magen).
J-rør :Det krever langsom kontinuerlig fôring med pumpe.
Er PEG-rør og J-rør det samme?
En perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) tube er et mykt plastrør plassert i magen gjennom huden (perkutant) ved hjelp av et endoskop. J-røret (jejunostomirøret), på den annen side, er et mykt plastrør plassert gjennom huden på magen og inn i midtdelen av tynntarmen (jejunum). Den endoskopiske tilnærmingen for å plassere et J-rør er lik den som brukes for PEG-røret. Forskjellen er at legen bruker et lengre endoskop for å komme inn i tynntarmen for plassering av J-rør.
Hvordan bør jeg ta vare på min perkutane gastrostomi/jejunostomisonde hjemme?
Du må lære å ta godt vare på huden rundt røret for å unngå å få infeksjon eller hudirritasjon. Legen/sykepleieren din vil lære deg hvordan du skifter bandasje rundt sonden hver dag.
- Hold tuben beskyttet ved å teipe den til huden.
- Hold huden ren og tørr; du må bytte bandasjer en gang om dagen eller mer hvis området blir vått eller skittent. Slik holder du huden ren:
- Vask hendene godt med såpe og vann.
- Fjern bandasjer eller bandasjer på huden. Kast bandasjene/bandasjene i en plastpose.
- Se etter rødhet, lukt, smerte, puss eller hevelse på huden.
- Sørg for at stingene er på plass.
- Rengjør huden rundt tuben en til tre ganger om dagen med et rent håndkle og mild såpe og vann. Prøv forsiktig å fjerne utflod eller skorpe på huden og slangen.
- Tørk huden godt med et rent håndkle.
- Plasser et lite stykke gasbind under platen rundt røret hvis det er utslipp.
- Ikke roter røret.
- Plasser de nye bandasjene eller gasbindene rundt røret og teip det godt til magen.
- Bruk aldri kremer, pulver eller spray i nærheten av stedet med mindre sykepleieren eller legen din råder deg til det.
- Skyll røret med en sprøyte og varmt vann som instruert av din sykepleier/lege. Sprøyten kan gjenbrukes etter skylling og tørking.
Du må informere legen din dersom:
- Røret blir trukket ut.
- Stingene løsner.
- Det er rødhet, hevelse, lukt eller puss på sondestedet.
- Det er blødninger rundt røret.
- Det er lekkasje rundt røret.
- Det er overdreven arrdannelse eller hudvekst rundt røret.
- Du har oppkastepisoder.
- Magen din er oppblåst.
Tidligere:Er en neseendoskopi smertefull?