Hva er helsefordelene ved å faste?
Faste er definert som en periode med delvis eller total restriksjon fra all mat eller utvalgt mat. Helsefordelene ved faste inkluderer redusert hvilepuls, redusert blodtrykk, forbedret pumpevirkning av hjertet, økt insulinfølsomhet og redusert LDL-kolesterol, fastende insulin og betennelse. Faste er definert som en periode med delvis eller total restriksjon fra alle matvarer eller utvalgte matvarer. Faste kan gjøres som en del av slankingen av vekttap eller religiøse årsaker. Gitt at faste er et potensielt middel for lang levetid, har det vært gjenstand for mange studier. American Heart Association har uttalt at vanlig faste er assosiert med lavere forekomst av hjertesvikt og forbedret metabolisme. Dermed kan faste være nøkkelen til et langt, sunt liv. Mange studier viser at de som faster rutinemessig har en nesten 45 prosent lavere dødelighet sammenlignet med de som ikke faster under oppfølgingsperioden.
De fleste studier om faste er utført på personer som faster av religiøse grunner. Dette inkluderer lange faster, som den islamske Ramadan, fasten og Daniel-fasten. Det har blitt antydet at fasting, hvis det gjøres riktig, kan ha følgende helsemessige fordeler:
- Redusert hvilepuls (HR)
- Redusert blodtrykk (BP)
- Forbedringer i hjertets pumpevirkning
- Senket nivå av LDL eller dårlig kolesterol
- Redusert nivå av fastende insulin
- Økt insulinfølsomhet
- Kortvarig faste kan gi ketose, som fremhever vekttap
- Redusert produksjon av inflammatoriske stoffer (som HOMA-IR og C-reaktivt protein) i kroppen
- Ketose under faste utløser flere reaksjoner, inkludert redusert betennelse, forbedret blodsukkerregulering og bedre respons på fysisk stress
Faste kan bremse aldring, forhindre utvikling av diabetes, skjoldbrusksykdommer, hypertensjon og hjertesykdom og øke sjansene for et langt og sunt liv. Det fremmer også vekttap. En sunn kroppsvekt betyr automatisk sunnere ledd og et godt kroppsbilde.
Hva er de ulike typene faste?
Når man forfølger de gunstige effektene av faste, har intermitterende faste maksimale fordeler.
Tabell. Måten å gjøre periodisk faste
To ganger i uken metode (5:2)- Sett daglige kalorier på 500 to ganger i uken.
- Andre to dager, spis et sunt kosthold (2000 kalorier)
- Denne varianten innebærer faste annenhver dag.
- Begrens kaloriinntaket på fastedager til 500 eller omtrent 25 prosent av det vanlige inntaket.
- Andre to dager, spis et sunt kosthold (2000 kalorier)
- Fast i 16 timer om dagen og spis kun åtte timer om dagen.
- Man kan spise mellom kl. 11.00 og 19.00.
ELLER
- Fast i 14 timer om dagen og spis kun 10 timer om dagen.
- Man kan spise mellom kl. 10.00 og 20.00.
- Denne metoden anbefales ikke. Her faster du kun en gang i uken, men du faster i hele 24 timer. Denne metoden kan forårsake ekstrem tretthet, dehydrering, hodepine, irritabilitet og lav energi.
Hva er risikoen forbundet med faste?
Selv om mange studier har bevist fordelene med faste generelt, trenger faste som en metode for vekttap mer bevis. Det viktigste å merke seg er at faste ikke er for alle.
- Hvis folk har en historie med spiseforstyrrelser, er det kanskje ikke en god idé å faste. Intermitterende faste har vært kjent for å utløse overstadig spiseatferd, som kan forårsake egne komplikasjoner.
- Personer med diabetes som tar medisiner og insulin kan ha alvorlig lave blodsukkernivåer, som kan være livstruende.
- Noen individer tyr til "tørr faste", som betyr at de ikke drikker vann og heller ikke spiser faste stoffer i fasteperiodene. Denne trenden er farlig fordi den kan utløse alvorlig dehydrering, utmattelse, elektrolyttubalanse, heteslag og hodepine. Det er også skadelig for nyrene.
- Faste er en potensiell migreneutløser.
- Alvorlig kaloribegrensning kan ofte presse en person til farlig lav kroppsvekt.
- Ketogenese forårsaket av faste kan ha uønskede effekter fordi kroppen blir vant til å forbrenne fett i stedet for glukose. Dette kalles "keto-influensa."
- Utilsyn faste kan utløse ernæringsmessige mangler. Dette kan ha en negativ innvirkning på alle kroppsfunksjoner i det lange løp.