Hva er årsakene til brystkreft?

Brystkreft er en multifaktoriell sykdom som kan være forårsaket av genetiske og miljømessige faktorer. Eksperter er ennå ikke helt klar over hva som kan være den eksakte årsaken til brystkreft.

Brystkreft er en multifaktoriell sykdom som kan være forårsaket av genetiske og miljømessige faktorer. Eksperter er ennå ikke helt klar over hva som kan være den eksakte årsaken til brystkreft. Sjansene for å få brystkreft avhenger av personens alder, personlige historie, genetiske faktorer og kosthold. Andre risikofaktorer er:

• Mer enn 70 % av alle brystkrefttilfeller forekommer hos kvinner i alderen 50 år eller eldre. Brystkreft er sjelden hos kvinner i alderen 20-30 år. Brystkreft er også sjelden hos menn.
• Kvinner som tidligere har hatt brystkreft eller eggstokkreft har økt sjanse for å utvikle brystkreft.
• Risikoen for brystkreft øker hvis det er en historie med brystkreft i familien. Mindre enn 5 % av alle brystkrefttilfeller skyldes genetikk.
• Å være overvektig eller fedme øker risikoen for brystkreft. Dette er fordi kroppens fett øker nivåene av hormonet østrogen.
• Riktig drikking av alkohol øker risikoen for å utvikle brystkreft.
• Kvinner som starter mensen (menstruasjon) i ung alder eller som har overgangsalder i sen alder, har økt risiko for brystkreft.
• Amming reduserer risikoen for å utvikle brystkreft, sannsynligvis fordi det reduserer en kvinnes totale antall menstruasjonssykluser.
• P-piller (p-piller) forårsaker en svak økning i risikoen for brystkreft. Imidlertid reduseres denne risikoen gradvis etter at en kvinne slutter å ta dem.
• Kvinner som tar hormonbehandling (HRT) har en økt risiko for å utvikle brystkreft, spesielt hvis de tar kombinert østrogen- og progesteron-HRT.
• Kvinner med tette bryster kan ha risiko for å utvikle brystkreft, noe som betyr at det er mange kanaler, kjertler, fibrøst vev og mindre fettvev.
• I omtrent 5-10 % av brystkrefttilfellene er genetiske mutasjoner knyttet til sykdommen. For eksempel har kvinner med mutasjoner i BRCA-genene økt risiko for brystkreft. Noen studier viser at kvinner med mutasjoner i BRCA1-genet har 50-70 % sjanse for å få brystkreft i en alder av 70 år, og kvinner med mutasjoner i BRCA2-genet har 40-60 % sjanse.

Risikofaktorer eller årsaker er ikke en sikker indikasjon på at man vil utvikle brystkreft. Noen kvinner med brystkreft har ingen risikofaktorer. Imidlertid utvikler mange kvinner med risikofaktorer aldri sykdommen.

Hvorfor trenger du en ultralyd på brystet?

En brystultralyd eller en sonomammografi kan gjøres av flere årsaker. Det kan utføres som:

• Rutinemessig mammografiscreening for forebyggende formål
• I samsvar med naturen til en kul i brystet (kreft eller ikke-kreft) etter en digital eksamen.

Hvis en lege har anbefalt en ultralyd av brystet, er de fleste mulige årsaker:

• En person kan ha tett brystvev. Tett brystvev er ikke unormalt eller skadelig. Kreftceller kan imidlertid være skjult i det tette vevet.
• På en ultralyd kan diagnostiske radiologer skille kreftceller i tett brystvev, som ellers ikke kan påvises gjennom et mammografi.
• Tett vev øker risikoen for brystkreft og gjør mammografiresultater vanskeligere å lese.
• Ultralyd bruker lydbølger som spretter av vev. Ulike vev lager forskjellige ekkomønstre, og gjennom dette kan eventuelle kreftceller eller vev oppdages.
• Ultralyden fokuserer på det tette vevet og viser hva som ligger i det.
• Selv om en nålebiopsi fortsatt er den eneste måten å vite sikkert om typen kreft, gir ultralyden beskjed om det er en mistenkelig masse i vanlig tett vev.
• Screening ultralyd og biopsi av klumpen gjøres når klumpen oppdages og for å bekrefte om klumpen er kreft eller aggressiv.

Hva er den nyeste behandlingen for brystkreft?

Målrettede terapier er en nyere form for brystkreftbehandling. De kan brukes alene eller sammen med andre terapier. Målrettede terapier retter seg direkte mot kreftceller eller spesifikke prosesser som bidrar til vekst av kreftceller. Målterapi har ofte færre bivirkninger.

• Monoklonale antistoffer: Monoklonale antistoffer er spesielle proteiner laget i laboratoriet for å behandle mange sykdommer, inkludert kreft. Disse proteinene kan feste seg til et spesifikt mål på kreftceller. Kroppen kan deretter identifisere disse kreftcellene og produsere antistoffer for å drepe dem, blokkere veksten deres eller hindre dem i å spre seg. Monoklonale antistoffer gis ved infusjon. De kan brukes alene eller til å frakte medikamenter, giftstoffer eller radioaktivt materiale direkte til kreftceller. Monoklonale antistoffer kan brukes i kombinasjon med andre terapier.
• Tyrosinkinasehemmere: Disse behandlingen blokkerer signaler som trengs for at svulster skal vokse. Tyrosinkinasehemmere kan brukes sammen med andre kreftmedisiner som adjuvant terapi.
• Syklinavhengige kinasehemmere: Denne behandlingen blokkerer proteiner kalt cyklinavhengige kinaser (CDK), som forårsaker vekst av kreftceller. Å kombinere CDK4/6-hemmere med hormonbehandling kan være effektivt i behandling av avansert brystkreft.
• Patedyrmål for rapamycin (mTOR)-hemmere: Denne behandlingen blokkerer et protein kalt mTOR, som kan hindre kreftceller i å vokse og forhindre vekst av nye blodårer som svulster trenger for å vokse.
• Poly-ADP ribosepolymerase (PARP)-hemmere: Denne behandlingen blokkerer reparasjon av deoksyribonukleinsyre (DNA) og kan føre til at kreftceller dør.