Hva er et eksempel på undertrykkelsesforsvarsmekanisme?

En forsvarsmekanisme er en måte å flykte fra ubehagelige tanker, hendelser eller handlinger på.

Undertrykkelse eller disassosiativ hukommelsestap innebærer å skyve de ubehagelige tankene, følelsene og impulsene dypt inn i den ubevisste delen av sinnet. Med andre ord glemmer personen fullstendig handlingen og omstendighetene rundt den. Undertrykkelse antas å gi opphav til angst, som starter når en forbudt impuls truer med å komme inn i det bevisste sinnet.

Noen av eksemplene på forsvarsmekanismen for undertrykkelse inkluderer:

• Et barn som ble utsatt for overgrep fra en forelder, har senere ikke noe minne om hendelsene, men har problemer med å danne forhold.
• En kvinne som opplevde smertefull fødsel, men som fortsetter å få barn (og hver gang smertenivået er overraskende).
• En optimist husker fortiden med en rosenrød glød og gjentar feil.
• En mann fikk et edderkoppbitt i barndommen og kan utvikle intens edderkoppfobi, men husker ikke forekomsten.
• En person har en tendens til å slå andre mens han hilser på andre (den undertrykte ideen om vold mot den andre personen).

Det er to stadier av undertrykkelse:

• Primær undertrykkelse: Det er prosessen med å bestemme hva som er seg selv, hva som er annet, hva som er rett og hva som er galt. Når det er gjort, kan barnet skille mellom ønsker, frykt, seg selv og mor/andre.
• Sekundær undertrykkelse: Dette starter når barnet innser at det å handle på noen ønsker kan gi angst. For eksempel føler et barn som blir nektet sin mors bryst seg truet med straff.

Hva er en forsvarsmekanisme?

En forsvarsmekanisme er en måte å flykte fra ubehagelige tanker, hendelser eller handlinger. Disse psykologiske mestringsstrategiene kan hjelpe folk til å fjerne trusler eller uønskede følelser, som skyld eller skam. Konseptet med forsvarsmekanisme ble først foreslått av Dr. Sigmund Freud og har utviklet seg over tid. Forsvarsmekanismer er ikke under en persons bevisste kontroll, og de bruker dem uten å innse at de implementerer noen strategi. Disse psykologiske strategiene beskytter personen mot angst som oppstår fra uakseptable tanker eller følelser.

De forskjellige typene forsvarsmekanismer inkluderer:

• Nektelse: I denne forsvarsmekanismen nekter personen bevisst å akseptere at smertefulle fakta eksisterer. For eksempel kan røykere nekte å innrømme for seg selv at røyking er dårlig for helsen deres.
• Projeksjon: I denne forsvarsmekanismen tilskriver personen sine uakseptable tanker, følelser og motiver til en annen person. For eksempel, en person misliker en person, men i stedet for å akseptere at de misliker dem, klandrer de en annen person for å mislike den personen.
• Forskyvning: I dette kan personen rette sine sterke følelser og frustrasjoner mot et objekt eller en person. For eksempel å bli sint på barnet eller hunden etter å ha hatt en dårlig dag på jobben.
• Regresjon: Dette forsvaret innebærer å gå tilbake til de tidligere utviklingsstadiene når man står overfor stress eller traumer. Noen barn kan oppføre seg som om de er yngre igjen når de opplever et plutselig traume eller tap. Dessuten kan de til og med fukte sengen eller suge på tommelen.
• Rasjonalisering: Det er en erstatning av en trygg og rimelig forklaring. For eksempel kan folk som kan være sinte på kolleger for ikke å fullføre arbeidet i tide, ignorere det faktum at de kom for sent på jobb.
• Sublimering: I dette kan personen rette sterke følelser og frustrasjoner inn i noe konstruktivt eller sosialt akseptabelt. For eksempel er sport en ideell måte å gjøre aggresjonen vår til noe nyttig.
• Reaksjonsdannelse: Folk som bruker denne forsvarsmekanismen kan identifisere hvordan de føler seg, men de velger å oppføre seg annerledes enn deres instinkter. For eksempel kan en mor som føder et uønsket barn føle seg skyldig for at hun ikke vil ha barnet. Så hun reagerer med å bli overbeskyttende for å overbevise barnet og seg selv om at hun er en god mor.