Bivirkninger av Belviq (lorcaserin)

Går Belviq (lorcaserin) bivirkninger?

Belviq (lorcaserin) er en serotonin 2C (5-HT2C) reseptoragonist som fremmer vekttap når den brukes sammen med kosthold og trening hos overvektige voksne med vektrelatert medisinsk problem eller overvektige voksne for å gå ned i vekt og holde den unna.

Selv om den eksakte virkningsmekanismen ikke er kjent, antas Belviq å selektivt stimulere 5-HT2C-reseptorer i hypothalamus, området av hjernen som er kjent for å spille en viktig rolle i å regulere sult og matinntak. Ved å aktivere disse reseptorene kan Belviq redusere matforbruket ved å redusere appetitten og få en person til å føle seg mett selv etter å ha spist mindre mat enn vanlig.

Vanlige bivirkninger av Belviq inkluderer

• hodepine,
• svimmelhet,
• tretthet,
• kvalme,
• tørr munn,
• forstoppelse, og
• lavt blodsukker (hypoglykemi).

Alvorlige bivirkninger av Belviq inkluderer

• problemer med hjerteklaff,
• endringer i oppmerksomhet eller hukommelse,
• psykiske problemer,
• depresjon eller selvmordstanker,
• smertefulle ereksjoner,
• langsom hjerterytme,
• en nedgang i antall blodceller, og
• en økning i hormonet prolaktin.

Legemiddelinteraksjoner av Belviq inkluderer triptaner, linezolid, tryptofan, litium, tramadol, johannesurt, dekstrometorfan (et vanlig reseptfritt legemiddel for behandling av forkjølelse og hoste), og ulike klasser av vanlige antidepressiva inkludert selektive serotoninreopptakshemmere ( SSRI), serotonin noradrenalin reopptakshemmere (SNRI), trisykliske antidepressiva (TCA) og monoaminoksidasehemmere (MOAI), på grunn av den potensielle risikoen for serotonergt syndrom, en sjelden, men alvorlig lidelse forårsaket av unormalt høye nivåer av serotonin.

Belviq kan øke blodnivået av legemidler som brytes ned av CYP 2D6-leverenzymer. Forsiktighet må utvises hvis Belviq brukes sammen med legemidler som metaboliseres i stor grad via denne veien.

Vekttap gir ingen potensiell fordel under graviditet og kan skade fosteret. Bruk av Belviq under graviditet anbefales ikke.

Det er ukjent om Belviq skilles ut i morsmelk. Mange legemidler skilles ut i morsmelk og har potensial til å skade det ammende spedbarnet. En beslutning bør tas om enten å slutte å amme eller ta stoffet.

Hva er de viktige bivirkningene av Belviq (lorcaserin)?

De vanligste bivirkningene er:

• hodepine,
• svimmelhet,
• tretthet,
• kvalme,
• tørr munn,
• forstoppelse og
• hypoglykemi (lavt blodsukker).

Andre mindre vanlige, men alvorlige bivirkninger forbundet med lorcaserin inkluderer:

• problemer med hjerteklaff,
• endringer i oppmerksomhet eller hukommelse,
• psykiske problemer,
• depresjon eller selvmordstanker,
• smertefulle ereksjoner,
• langsom hjerterytme,
• et fall i antall blodceller, og
• en økning i hormonet prolaktin.

Belviq (lorcaserin) bivirkningsliste for helsepersonell

Følgende viktige bivirkninger er beskrevet nedenfor og andre steder i merkingen:

• Serotoninsyndrom eller NMS-lignende reaksjoner
• Valvulær hjertesykdom
• Kognitiv svekkelse
• Psykiatriske lidelser
• Hypoglykemi
• Hjertefrekvensen går ned
• Hematologiske endringer
• Prolaktinøkning

Erfaring med kliniske utprøvinger

I Belviqs placebokontrollerte kliniske database med studier av minst ett års varighet av 6888 pasienter (3451 Belviq vs. 3437 placebo; aldersgruppe 18-66 år, 79,3 % kvinner, 66,6 % kaukasiere, 19,2 % svarte, 11,8 % latinamerikanere 2,4 % andre, 7,4 % type 2 diabetikere), totalt 1969 pasienter ble eksponert for Belviq 10 mg to ganger daglig i 1 år og 426 pasienter ble eksponert i 2 år.

I kliniske studier av minst ett års varighet, avbrøt 8,6 % av pasientene behandlet med Belviq behandlingen for tidlig på grunn av bivirkninger, sammenlignet med 6,7 % av pasientene som ble behandlet med placebo.

De vanligste bivirkningene som førte til seponering oftere blant Belviq-behandlede pasienter enn placebo var

• hodepine (1,3 % vs. 0,8 %),
• depresjon (0,9 % mot 0,5 %) og
• svimmelhet (0,7 % vs. 0,2 %).

De vanligste bivirkningene

Fordi kliniske studier utføres under vidt forskjellige forhold, kan bivirkningsrater observert i kliniske studier av et medikament ikke sammenlignes direkte med rater i kliniske studier av et annet medikament og gjenspeiler kanskje ikke ratene som observeres i praksis.

De vanligste bivirkningene for ikke-diabetikere (større enn 5 % og mer vanlig enn placebo) behandlet med Belviq sammenlignet med placebo var

• hodepine,
• svimmelhet,
• tretthet,
• kvalme,
• tørr munn, og
• forstoppelse.

De vanligste bivirkningene for diabetespasienter var

• hypoglykemi,
• hodepine,
• ryggsmerter,
• hoste og
• tretthet.

Bivirkninger som ble rapportert av mer enn eller lik 2 % av pasientene og ble hyppigere rapportert av pasienter som tok Belviq sammenlignet med placebo, er oppsummert i tabell 2 (ikke-diabetikere) og tabell 3 (pasienter med type 2-diabetes mellitus).

Tabell 2:Bivirkninger rapportert av mer enn eller lik 2 % av Belviq-pasienter og mer vanlig enn med placebo hos pasienter uten diabetes mellitus

Bivirkning Antall pasienter (%) Belviq 10 mg BID
N=3195 Placebo
N=3185 Gastrointestinale lidelser Kvalme 264 (8.3) 170 (5.3) Diaré 207 (6.5) 179 (5.6) Forstoppelse 186 (5.8) 125 (3.9) Munntørrhet 169 (5.3) 74 (2.3) Brekninger 122 (3.8) <3 (3.8) Forstyrrelser og administrasjonssideforhold Fatigue 229 (7.2) 114 (3.6) Infeksjoner og angrep Øvre luftveisinfeksjon 439 (13,7) 391 (12,3) Nasofaryngitt 414 (13,0) 381 (12,0) Urinveisinfeksjon 207 (6,5) 171 (5,4) Muskuloskeletale og bindevevslidelser Ryggsmerter 201 (6.3) 178 (5.6) Muskel- og skjelettsmerter 65 (2.0) 43 (1.4) Forstyrrelser i nervesystemet Hodepine 537(16.8) 321 (10.1) Svimmelhet 270 (8.5) 122 (3.8) Åndedretts-, thorax- og mediastinumlidelser Hoste 136 (4.3) 109 (3.4) Orofaryngeal smerte 111 (3.5) 80 (2.5) Sinus 93 (2.9) 78 (2.4) Hud- og subkutane vevslidelser Utslett 67 (2.1) 58 (1.8)

Tabell 3:Bivirkninger rapportert av mer enn eller lik 2 % av Belviq-pasienter og mer vanlig enn med placebo hos pasienter med type 2-diabetes mellitus

Bivirkning Antall pasienter (%) Belviq 10 mg BID
N=256 Placebo
N=252 Gastrointestinale lidelser Kvalme 24 (9.4) 20 (7.9) Tannpine 7 (2.7) 0 Generelle lidelser og tilstander på administrasjonsstedet Fatigue 19 (7.4) 10 (4.0) Perifert ødem 12 (4.7) 6 (2.4) Immunsystemlidelser Sesongbetinget allergi 8 (3.1) 2 (0.8) Infeksjoner og angrep Nasofaryngitt 29 (11.3) 25 (9.9) Urinveisinfeksjon 23 (9.0) 15 (6.0) Gastroenteritt 8 (3.1) 5 (2.0) Stofskifte- og ernæringsforstyrrelser Hypoglykemi 75 (29,3) 53 (21,0) Forverring av diabetes mellitus 7 (2,7) 2 (0,8) Redusert appetitt 6 (2,3) 1 (0,4) Muskuloskeletale og bindevevslidelser Ryggsmerter 30 (11.7) 20 (7.9) Muskelspasmer 12 (4.7) 9 (3.6) Forstyrrelser i nervesystemet Hodepine 37 (14,5) 18 (7,1) Svimmelhet 18 (7,0) 16 (6,3) Psykiatriske lidelser Angst 9 (3.5) 8 (3.2) Søvnløshet 9 (3.5) 6 (2.4) Stress 7 (2.7) 3 (1.2) Depresjon 6 (2.3) 5 (2.0) Åndedretts-, thorax- og mediastinumlidelser Hoste 21 (8.2) 11 (4.4) Karlidelser Hypertensjon 13 (5.1) 8 (3.2)

Andre bivirkninger

Serotonin-assosierte bivirkninger

• SSRI, SNRI, bupropion, trisykliske antidepressiva og MAO-hemmere ble ekskludert fra Belviq-studiene. Triptaner og dekstrometorfan var tillatt:henholdsvis 2 % og 15 % av pasientene uten diabetes og henholdsvis 1 % og 12 % av pasientene med type 2-diabetes opplevde samtidig bruk på et tidspunkt under forsøkene.
• To pasienter behandlet med Belviq i det kliniske programmet opplevde en konstellasjon av symptomer og tegn forenlig med serotonergt overskudd, inkludert en pasient på samtidig dekstrometorfan som rapporterte en hendelse av serotonergt syndrom.
• Noen symptomer på mulig serotonerg etiologi som er inkludert i kriteriene for serotonergt syndrom ble rapportert av pasienter behandlet med Belviq og placebo under kliniske studier av minst 1 års varighet.
• I begge gruppene var frysninger den hyppigste av disse hendelsene (henholdsvis 1,0 % vs. 0,2 %), etterfulgt av
  • tremor (0,3 % vs. 0,2 %),
  • forvirringstilstand (0,2 % vs. mindre enn 0,1 %),
  • desorientering (0,1 % vs. 0,1 %) og
  • hyperhidrose (0,1 % vs. 0,2 %).
• Fordi serotonergt syndrom har en svært lav forekomst, kan en assosiasjon mellom Belviq og serotonergt syndrom ikke utelukkes på grunnlag av resultater fra kliniske studier.

Hypoglykemi hos pasienter med type 2-diabetes

• I en klinisk studie med pasienter med type 2 diabetesmellitus, oppsto hypoglykemi som krevde hjelp fra en annen person hos 4 (1,6 %) av Belviq-behandlede pasienter og hos 1 (0,4 %) placebobehandlede pasienter.
• Av disse 4 Belviq-behandlede pasientene brukte alle samtidig en sulfonylurea (med eller uten metformin). Belviq er ikke studert hos pasienter som tar insulin.
• Hypoglykemi definert som blodsukker mindre enn eller lik 65 mg/dL og med symptomer forekom hos 19 (7,4 %) Belviq-behandlede pasienter og 16 (6,3 %) placebo-behandlede pasienter.

Kognitiv svikt

• I kliniske studier av minst 1 års varighet forekom bivirkninger relatert til kognitiv svikt (f.eks. problemer med konsentrasjon/oppmerksomhet, problemer med hukommelse og forvirring) hos 2,3 % av pasientene som tok Belviq og 0,7 % av pasientene som tok placebo .

Psykiatriske lidelser

• Psykiatriske lidelser som førte til sykehusinnleggelse eller seponering forekom hyppigere hos pasienter behandlet med Belviq (2,2 %) sammenlignet med placebo (1,1 %) hos ikke-diabetikere.
• Eufori . I korttidsstudier med friske individer var forekomsten av euforisk stemning etter supraterapeutiske doser av Belviq (40 og 60 mg) økt sammenlignet med placebo. I kliniske studier av minst 1 års varighet hos overvektige pasienter, ble eufori observert hos 0,17 % av pasientene som tok Belviq og 0,03 % som tok placebo.
• Depresjon og suicidalitet . I studier av minst ett års varighet, forekom rapporter om depresjon/humørproblemer hos 2,6 % Belviq-behandlede vs. 2,4 % placebobehandlede og selvmordstanker hos 0,6 % Belviq-behandlede vs. 0,4 % placebobehandlede pasienter. 1,3 % av Belviq-pasientene vs. 0,6 % av placebopasientene avbrøt medikamentet på grunn av depresjons-, humør- eller selvmordstankerrelaterte hendelser.

Laboratorieavvik

• Tall lymfocytter og nøytrofile . I kliniske studier av minst 1 års varighet var lymfocytttallet under den nedre normalgrensen hos 12,2 % av pasientene som tok Belviq og 9,0 % som tok placebo, og antallet nøytrofiler var lavt hos henholdsvis 5,6 % og 4,3 %.
• Hemoglobin . I kliniske studier av minst 1 års varighet, var det 10,4 % av pasientene som tok Belviq og 9,3 % som tok placebo, haddehemoglobin under den nedre normalgrensen på et tidspunkt i løpet av studiene.
• Prolaktin . I kliniske studier forekom økninger av prolaktin større enn den øvre normalgrensen, to ganger øvre normalgrense og fem ganger øvre normalgrense hos 6,7 %, 1,7 % og 0,1 % av Belviq-behandlede pasienter og 4,8 % , henholdsvis 0,8 % og 0,0 % av placebobehandlede pasienter.

Øyelidelser

• Flere pasienter på Belviq rapporterte en øyelidelse enn pasienter på placebo i kliniske studier av pasienter uten diabetes (4,5 % vs. 3,0 %) og med type 2-diabetes (6,3 % vs. 1,6 %).
• I befolkningen uten diabetes forekom hendelser med tåkesyn, tørre øyne og synshemming hos Belviq-behandlede pasienter med en forekomst som var høyere enn for placebo.
• I befolkningen med type 2-diabetes forekom synsforstyrrelser, konjunktivale infeksjoner, irritasjoner og betennelser, øyesensasjonsforstyrrelser og katarakttilstander hos Belviq-behandlede pasienter med en forekomst som var høyere enn placebo.

Ekkokardiografiske sikkerhetsvurderinger

• Den mulige forekomsten av regurgitant hjerteklaffsykdom ble prospektivt evaluert hos 7794 pasienter i tre kliniske studier av minst ett års varighet, hvorav 3451 tok Belviq 10 mg to ganger daglig.
• Den primære ekkokardiografiske sikkerhetsparameteren var andelen pasienter som utviklet ekkokardiografiske kriterier for mild eller større aortainsuffisiens og/eller moderat eller større mitralinsuffisiens fra baseline til 1 år.
• Etter 1 år utviklet 2,4 % av pasientene som fikk Belviq og 2,0 % av pasientene som fikk placebo klaffeoppstøt.
• Den relative risikoen for valvulopati med Belviq er oppsummert i tabell 4.
• Belviq ble ikke studert hos pasienter med kongestiv hjertesvikt eller hemodynamisk signifikant hjerteklaffsykdom.

Tabell 4:Forekomst av FDA-definert valvulopati ved uke 52 etter behandlingsgruppe ¹

Stutuy 1 Studie 2 Studie 3 Belviq
N=1278 Placebo
N=1191 Belviq
N=1208 Placebo
N=1153 Belviq
N=210 Placebo
N=209 FDA-definert valvulopati, n (%) 34 (2,7) 28 (2,4) 24 (2,0) 23 (2,0) 6 (2,9) 1 (0,5) Relativ risiko (95 % KI) 1,13 (0,69, 1,85) 1,00 (0,57, 1,75) 5,97 (0,73, 49,17) Sammenlagt RR (95 % KI) 1,16 (0,81, 1,67) ¹ Pasienter uten valvulopati ved baseline som fikk studiemedisin og hadde et post-baseline ekkokardiogram; ITT-intensjon-å-behandle; LOCF-siste observasjon videreført

Opplevelse etter markedsføring

Følgende bivirkninger har blitt identifisert under bruk av lorcaserin etter godkjenning. Fordi disse reaksjonene rapporteres frivillig fra en populasjon av usikker størrelse, er det ikke alltid mulig å pålitelig estimere frekvensen deres eller etablere en årsakssammenheng med legemiddeleksponering.

Immunsystemforstyrrelser: medikamentoverfølsomhet

Hvilke legemidler interagerer med Belviq (lorcaserin)?

Bruk med andre midler som påvirker serotoninbanen

Basert på virkningsmekanismen til Belviq og det teoretiske potensialet for serotonergt syndrom, bruk med ekstrem forsiktighet i kombinasjon med andre legemidler som kan påvirke de serotonerge nevrotransmittersystemene, inkludert, men ikke begrenset til,

• triptaner,
• monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere, inkludert linezolid, et antibiotikum som er en reversibel ikke-selektiv MAO-hemmer),
• selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI),
• selektive serotonin-noradrenalin reopptakshemmere (SNRI),
• dekstrometorfan,
• trisykliske antidepressiva (TCA),
• bupropion,
• litium,
• tramadol,
• tryptofan, og
• Johannesurt.

Cytochrome P450 (2D6) substrater

• Vær forsiktig når du administrerer Belviq sammen med legemidler som er CYP 2D6-substrater, da Belviq kan øke eksponeringen av disse legemidlene.

Går Belviq (lorcaserin) avhengighet eller abstinenssymptomer?

Narkotikamisbruk og avhengighet

Kontrollert substans

• Belviq er oppført i Schedule IV av Controlled Substances Act.

Misbruk

• I en potensialstudie for menneskelig misbruk av rusmiddelmisbrukere, ga supraterapeutiske orale doser av lorcaserin (40 og 60 mg) opptil to til seks ganger økninger på målene "Høy", "Gode medikamenteffekter", "Hallucinasjoner" og "Sedasjon" sammenlignet med placebo.
• Disse responsene var lik de som ble produsert ved oral administrering av de positive kontrollmedisinene, zolpidem (15 og 30 mg) og ketamin (100 mg). I denne studien er forekomsten av bivirkningene av eufori etter administrering av lorcaserin (40 og 60 mg; 19%) lik forekomsten etter administrering av zolpidem (13-16%), men mindre enn forekomsten etter administrering av ketamin (50%).
• Varigheten av eufori etter administrering av lorcaserin varte lenger (>9 timer) enn etter administrering av zolpidem (1,5 timer) eller ketamin (2,5 timer).
• Samlet sett, i korttidsstudier med friske individer, var frekvensen av eufori etter oral administrering av lorcaserin 16 % etter 40 mg (n =11 av 70) og 19 % etter 60 mg (n =6 av 31).
• I kliniske studier med overvektige pasienter med varighet fra 4 uker til 2 år, var imidlertid forekomsten av eufori og hallusinasjoner etter orale doser av lorcaserin opp til 40 mg lav (<1,0%).

Avhengighet

• Det er ingen data fra godt utførte dyre- eller menneskestudier som evaluerer om lorcaserin kan indusere fysisk avhengighet, som dokumentert ved et abstinenssyndrom.
• Men lorcaserins evne til å produsere hallusinasjoner, eufori og positive subjektive responser ved supraterapeutiske doser antyder at lorcaserin kan produsere psykisk avhengighet.