Er risikoen for hudkreft ved soleksponering overdreven?
Innen den 20. th århundre var rakitt, vitamin D-mangelsykdommen, utbredt, takket være bylivet med skyggen av bygninger og kullsot i luften. Meieriindustrien kastet seg over muligheten til å berike melk med vitamin D, og det samme gjorde ølindustrien. I følge en trykt annonse:"Øl er bra for deg - men Schlitz, med Sunshine Vitamin D, er ekstra bra for deg ... [så] drikk Schlitz regelmessig - hver dag." Det finnes selvfølgelig sunnere berikede alternativer, som vitamin D-beriket appelsinjuice, men for å nå anbefalte inntaksnivåer kan det ta 15 til 20 kopper beriket melk, øl og/eller juice om dagen. Som jeg diskuterer i videoen min Risikoene og fordelene ved fornuftig soleksponering , for å få slike doser, kommer det virkelig ned på sol eller kosttilskudd.
Sollys gir 90 til 95 prosent av vitamin D for de fleste. Trusselen om hudkreft er reell, men det er for det meste fra kronisk overdreven soleksponering og solbrenthet. "Det er lite som tyder på at minimal fornuftig eksponering for sollys vil øke risikoen for hudkreft betraktelig" - men hvorfor akseptere noen risiko når vi kan få vitamin D bare fra kosttilskudd?
For argumentets skyld, hva om det ikke var noen tillegg tilgjengelig? Hva om vi bare prøvde å balansere de positive og negative effektene av soleksponering? På den ene siden har vi enheter som American Academy of Dermatology som anbefaler at "ingen noen gang skal utsettes for direkte sollys uten solbeskyttelse." Tross alt er UV-strålene i solen påviste kreftfremkallende stoffer, ansvarlige for mer enn halvparten av alle kaukasiske maligniteter, og beskylder solingsindustrien for å bagatellisere risikoen.
Selv de som aksepterer forskningskroner fra solingindustrien, erkjenner at overdreven soleksponering kan øke risikoen for hudkreft, men argumenterer for moderasjon, og tar til orde for «fornuftig soleksponering» og klandrer solkremindustrien for å overoppblåse risikoen. Imidlertid er det vanskeligere å imøtegå motivene til hudlegene, som i hovedsak argumenterer mot deres økonomiske interesser siden hudkreft er deres brød og smør. Bekymringen som fremmes av UV-forkjempere er at "solfobisk propaganda" kan gjøre mer skade enn nytte, og peker på studier som denne fra Sverige som fant at de som ble diagnostisert med hudkreft hadde en tendens til å leve lenger og ha færre hjerteinfarkt og hoftebrudd. Ikke overraskende elsket media dette og ga overskrifter som "Solbadere lever lenger." Bare naturlig UV-eksponering var imidlertid assosiert med redusert dødelighet; kunstig UV-eksponering, som fra solarier, var assosiert med økt dødelighet. Dette har nok ingenting med D-vitamin å gjøre. Hvorfor skulle da de som løper ute nok til å få hudkreft leve lenger? Kanskje det er fordi de løper rundt utenfor. Mer trening kan forklare hvorfor de lever lenger. Og her i USA var mer UV-eksponering assosiert med en kortere, ikke lengre, levetid.
Det er modelleringsstudier som tyder på at minst 50 000 amerikanske kreftdødsfall kan tilskrives lave vitamin D-nivåer som kan unngås med mer sollyseksponering som ville drepe maksimalt 12 000 amerikanere fra hudkreft. Så alt i alt ville fordelene oppveie risikoen – men igjen, hvorfor akseptere noen risiko i det hele tatt når vi kan få alt vitamin D vi trenger fra kosttilskudd? Faktisk, hvor fikk de disse estimatene om vitamin D som forhindrer indre kreft? Fra intervensjonsstudier som involverer å gi folk vitamin D-tilskudd, ikke utsette dem for UV-stråler. Så, det er ikke mye av en kontrovers likevel. "I hovedsak er problemet innrammet som å måtte velge mellom det minste av to onder:hudkreft ... kontra kreft i forskjellige indre organer og/eller den lange listen over andre plager" fra vitamin D-mangel. Rammeverket ignorerer det faktum at det er en tredje vei. Da vi utviklet oss, levde vi ikke lenge nok til å bekymre oss for hudkreft, og vitamin "D var ikke tilgjengelig i hjørnebutikken."
Hvis vi bare vil se mer attraktive ut, hva med å spise mer frukt og grønnsaker? Da modeller med høy grønnkål ble satt opp mot modeller med høy UV, vant den gyldne gløden fra karotenoid-fytonæringsstoffer frem, og det samme resultatet har blitt funnet i ansikter fra kaukasiske, asiatiske og afroamerikanske amerikanere. Så, kan jeg foreslå produksjonsgangen for å få en god sunn brunfarge...gerin?
Det er kjernen av det de siste 15 950 studiene på vitamin D har lagt til vår forståelse. Med mindre noe spesielt banebrytende kommer ut, kan du forvente neste oppdatering i 2021. Hvis du gikk glipp av de fem første videoene i denne serien, se:
- Hjelper vitamin D-tilskudd med diabetes, vekttap og blodtrykk?
- Vil du leve lenger hvis du tar vitamin D-tilskudd?
- Hvor mye vitamin D bør du ta?
- Den optimale dosen av vitamin D basert på naturlige nivåer
- Den beste måten å få vitamin D på:sol, kosttilskudd eller salonger?
Jeg utforsker også vitamin D når det gjelder spesifikke sykdommer:
- Reduserer vitamin D-tilskudd risikoen for å dø av kreft?
- D-vitamin for astma
- D-vitamin for inflammatorisk tarmsykdom
- Bør vitamin D-tilskudd tas for å forhindre fall hos eldre?
Den fysiske attraktiviteten skyldes karotenoidavsetning i huden. For mer om dette, se:
- Gylden glød
- Spis bedre for å se bedre ut
- Produser, ikke piller, for å øke fysisk attraktivitet
Innen helse,
Michael Greger, M.D.