TLR7- klynge av differensiering 287
Toll-lignende reseptor 7 (TLR7), er en immun gen besatt av mennesker, andre pattedyr og i tillegg i fuglearter spiller en betydelig rolle for å starte antivirale immunresponser. Det hører til evolusjonært konservert Toll-like receptor familien. Den TLR7-sekvensen koder for et 1049 aminosyreprotein med en beregnet molekylvekt på 121 kDa. I likhet med alle andre medlemmer av familien TLR, TLR7 inneholde en ectodomain med flere leucine-rich gjentar (LRRs) og et cytoplasmisk domene homolog med den til humant interleukin-1 (IL-1) reseptoren. TLR7 er mest nært knyttet til TLR8 og TLR9 med 43% og 36% totalt aminosyre-sekvensidentitet, henholdsvis, og således sammen med TLR8 og TLR9 utgjør en ny underfamilie av TLR'ene. In vivo, er TLR7 mRNA uttrykkes i lunge, placenta, milt, lymfeknute, og mandel. TLR7 mRNA-ekspresjonen er høyest i monocytter, B-celler og DC. In vitro, blir TLR7 mRNA-ekspresjon oppregulert i THP-1-celler ved PMA-induserte differensiering. TLR7 er sterkt oppregulert ved eksponering for IL-6 og i noe mindre grad ved autocrine IFN-γ, IL-1β. TLR7 mRNA ekspresjon i THP-1-celler er hevet etter eksponering for både Gram-positive og Gram-negative bakterier. Ex vivo, er ekspresjon av TLR7 forhøyet etter eksponering for både Gram-positive og Gram-negative bakterier i monocytter og i større grad i granulocytter. Som TLR3, viser det seg at TLR7 kan være lokalisert intracellulært (1, 2). Hos mennesker er TLR7 uttrykkes på et begrenset utvalg av celletyper med høyest overflod finnes på plasmacytoid dendrittiske celler og B cells.TLR7 aktiveres av infeksjoner med enkelt-trådete RNA-virus, herunder influensavirus og vesikulær stomatitis virus (VSV). Stimulering av TLR7 med de virale nukleinsyrer, bevirker en type I IFN-respons og utskillelse av en stor mengde av IFNα og produksjonen av inflammatoriske cytokiner [inkludert IFN-alfa, IFN-beta, interleukin-6 (IL-6), IL- 12, tumor nekrose faktor-alfa (TNF-alfa)]. TLR7 aktivering formidler også oppregulering av samtidig stimulerende molekyler (CD40, CD80-, CD86), stor histocompatibilty komplekse molekyler og kjemokinreseptorer (CCR7) (3). To signalveier av TLR7 er tenkt å indusere inflammatoriske cytokin uttrykk. Den MyD88- IRAK1-TRAF6-IRF5 sti og MyD88-TRAF6-TAK1-MAPK /IKK-AP-1 /NF-kB pathway (4) Etter nukleinsyre anerkjennelse , TLR7 rekruttere TIR-domaincontaining adapter kalt MyD88. MyD88 danner et kompleks med medlemmer av familien IRAK (IRAK1 og IRAK4) og TRAF6, som i sin tur aktiverer TAK1 og resulterer i aktivering av NF-kB. I tillegg til enkelt-trådet RNA, syntetiske imidazoquinoline, Imiquimod, et lavmolekylært immunrespons-modifiser, aktiverer TLR7 i både mennesker og mus, mens dens deriverte resiquimod (R-848) aktiveres TLR7 hos mennesker. Både Imiquimod og R-848 fremkalle kraftige anti-viral og anti-tumor immunresponser in vivo, som korrelerer med en sterk induksjon av type I-IFN. Som en konsekvens av denne aktiviteten blir imiquimod brukes for behandling av kjønnsvorter forårsaket av humant papillomavirus. (5) TLR7 har vært implisert i å gjenkjenne guanosin og uracil-rik enkelt-trådet (ss) RNA som U5 region av humant immunsviktvirus type 1 RNA og influensa U-rik ssRNA, som fører til oppregulering av IFN-alfa. Annonse: 1. Heine, H. & E. Lein (2003) Int. Arch. Allergi Immunol. 130: 180,2. Dunne, A. & L.A.J. O'Neill (2003) Sci. STKE 2003: re3. 3. Victoria J Volume 114 Issue 4 Page 507-521 april 20054. Myeong Sup Lee Annual Review of BiochemistryVol. 76: 447-480, 2007,5. Annett Schoenemeyer J. Biol. Chem., Vol. 280, Issue 17, 17005-17012, 29 april 2005.
